Det som er bra med den svenske forfatteren Tove Alsterdal, er at alle de fem spenningsromanene hennes, er frittstående. Jeg har lest Ingen vei tilbake, Evas siste vitne, Blindtunell og Kvinnene på stranden, så med Rotvelte har jeg lest alt hun har skrevet ☺
Olof var bare fjorten år da han tilsto drapet på tenåringsjenta Lina Stavred. Så forlot han bygda.
En lys sommernatt tjuetre år senere svinger han av motorveien på impuls og kjører landeveien som fører til barndomshjemmet. I dusjen finner han faren sin død, drept med en jaktkniv.
Politietterforsker Eira Sjödin har akkurat kommet tilbake til sin barndoms trakter for å ta vare på sin gamle mor. Under etterforskningen av drapet på Olofs far husker hun mer og mer fra sin egen barndom.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2020/på norsk 2021
Sider: 398
Kilde: Leseeksemplar
Olof nærmer seg førti år, en arbeidsgiver har gitt ham i oppdrag å hente en bil på andre siden av landet, og turen fører ham rett forbi barndomshjemmet. Han svinger innom, og den flotte Pontiacen, nådde ikke sin nye eier.
Vi befinner oss på landsbygda i Norrland, de litt stusselige og gammelmodige omgivelsene skildres på en fin måte, det gjør også naturskildringene som gir en fin stemning.
Det er midtsommeraften og vår hovedperson Eira Sjödin er satt opp på vakt, siden hun ikke har barn, men får hendene fulle med et mord i stedet. Hun har flyttet tilbake til hjemtraktene for å ta seg av sin mor som har begynt å bli dement. Hun har også en for lengst utflyttet bror, som dukker opp i historien.
Historien dreier seg rundt hva som skjedde med mannen som ble drept på de første sidene av boken, og hva som skjedde for tjuetre år siden, da Olof dro fra bygda med morderstempelet på seg.
Rotvelte er ikke en blodig og heseblesende krim, men en godt oppbygget historie skrevet i et nydelig språk. Skriveteknikken hennes imponerte meg flere ganger, som når Eira besøker gamle industriområder som holder på å bli spist opp av naturen.
Folk som ikke visste bedre, kalte dette her for bygda eller et grisgrendt strøk, men Ådalen var et industriområde i sin sjel. Selv om industrien var borte, fantes den her fortsatt, som fantomsmerter.
Spredte historier av en som hadde hørt dem fra noen andre. En langsom tilbakehenting der naturen spiste seg inn.
Historien har et nostalgisk ferniss over seg, og Alsterdal vet nok hva hun snakker om, for familien har hatt hus i Ådalen i tjue år. Hun gjør i etterordet, leseren oppmerksom på de historiske hendelsene, som har inspirert henne til denne spenningsromanen, sånt kan jeg like ☺
Selv foretrekker jeg litt mer nerve i en krim, men svenskene må være lei av blodig action, for til tross for mangel på høye spenningstopper, ble Rotvelte kåret til Årets Beste Svenske Krim i 2020. Jeg likte boken kjempegodt, og selv om det er ok at Alsterdal sine bøker ikke er i serie, så skulle jeg gjerne møtt Eira Sjödin igjen.
Leser du bøkene til Tove Alsterdal?