Når alle klokker har stanset er den sjette boken i serien hvor Magdalena Hansson er hovedperson. Jeg har bare lest Jenta med snø i håret, som jeg likte veldig godt, og oppdaget ikke de manglende bøkene, før jeg hadde ønsket meg årets utgivelse. Jeg leste Bare deg i fjor, men tror ikke den er i Magdalena-serien.
Når årets bygdeteater skal ha premiere forsvinner en av skuespillerne. Et par dager senere blir hun funnet druknet i Klarälven. Like etter blir en ung mann funnet skutt. Også han hadde en rolle i forestillingen om den legendariske urmakeren Johan Tilglöf. De uvanlig bestialske mordene ryster så vel Christer Berglund og Petra Wilander som journalist Magdalena Hansson. På en måte virker det som det er en sammenheng mellom mordene, men tilnærmingene er helt ulike. Jo lenger de kommer i etterforskingen, desto tydeligere blir det at de har med en sadistisk morder å gjøre, og som kommer til å slå til igjen. Spørsmålet er bare hvordan, hvor og når.
Og han slår igjen! Som leser ble jeg nesten litt matt av alt det grusomme som skjer på det lille stedet. Da jeg nærmet meg slutten hadde jeg fremdeles ikke peiling på hvem morderen kunne være, og politiet famlet i blinde.
Ninni Schulman er en mester på karakteroppbygging, og ikke minst i å skildre de mellommenneskelige forholdene, på en realistisk måte. Her møter vi voksne mennesker, og ungdommer som alle er preget av relasjonen de er i, og som alle skjuler noe for de rundt seg. Mine/dine/våre barn, graviditet med mulige utfordringer, depresjon, alt dette og mer til, skrives frem gjennom karakterene i denne historien.
Gjennom historien hører vi om urmaker Johan Tinglöf og presten i Ekshärad, Gunnar Lindberg som er opphavsmannen til Tinglöf-spelet. Et gammelt gulvur, får en viktig rolle i historien, og i etterordet skriver Schulman, at alle myter og skrøner som siteres i denne boken, er autentiske.
Han var akkurat i ferd med å sovne, da han hørte gulvuret slå. Ding-dong.
Hannes for opp fra madrassen. Hjertet hamret så hardt at det føltes som om et dyr forsøkte å sprenge seg ut av brystkassen.
Da han kom inn i salen, sto moren midt på gulvet i morgenkåpe og med tekoppen i hånden mens hun stirret på klokka i hjørnet.
Kvart over elleve.
Selv om Hannes ikke trengte å se etter for å vite det, kikket han på mobilen han holdt i hånden.
23:15
Tror du meg nå, da? spurte han.
Handlingen er lineær og foregår i sin helhet på samme sted. I små drypp innimellom hører vi, det som må være morderen, som røper litt, men ikke nok, til at leseren skjønner hvorfor alle disse drapene må finne sted. Før helt mot slutten, og et ekkelt tema materialiserer seg mellom linjene.
Det er dette for lengst (håper jeg) begravde tankegodset som gir historien en salutt av en avslutning. Jeg vil ikke røpe mer, for det at dette kom uventet på, gjorde Når alle klokker har stanset til en spesielt god leseopplevelse. Denne må du få med deg!
Det var Åslaug på Minbokogmaleblogg som tipset om denne ☺
Rekkefølgen på serien:
Jenta med snø i håret
Gutten som sluttet å gråte
Svar hvis du hører meg
Vår egen lille hemmelighet
Velkommen hjem
Når alle klokker har stanset