Jeg har for lengst lagt til side min skepsis til dystopier, og litt senere gjorde jeg det samme med tegnede romaner. Karstein Volles kunst har jeg ikke vært borti før, mens ordkunstneren Knut Nærum selvfølgelig er kjent for meg.
År 81 Ny tid. Menneskene har reist nye byer. Høyest av dem er Utropolis – et sted med mange mennesker, lite plass og et umettelig energibehov. Hvor kommer energien fra? Hvor blir de døde av?
Denne tegneserieromanen tar deg høyt og lavt: opp i styrerommene og ut i brakkebyene, til de som ikke ønsker å bli hørt og de som aldri kommer til orde.
Likbilen er en intrikat og spennende framtidsfortelling om mennesker som søker svar og maktpersoner som holder befolkningen for narr.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2021
Sider: 88
Kilde: Leseeksemplar
Klarer du å se for deg hva som har skjedd, når menneskeheten faktisk har fått en ny tidsregning? Det er ikke vakkert det som utspiller seg på min netthinne, og heldigvis skildrer ikke denne fortellingen detaljer rundt, hva som førte til de store omveltningene på kloden.
Du tror kanskje du vet hva en likbil er, men etter å ha lest denne boken vil du få helt nye assosiasjoner når du hører dette ordet. De første sidene i boken, stemningsfulle helsider uten tekst satt meg i rett lesemodus. Det føltes helt naturlig å speile handlingen i denne romanen, opp mot de utfordringer vi lett kan se for oss, at vi vil stå overfor i vår verden, om kanskje ikke så veldig lenge.
Volles tydelige strek og glimrende valg av farger og symboler, bærer historien fra begynnelse til slutt. Nærum sin tekst byr på noen etiske dilemmaer, som vi nødvendigvis ikke lett kan enes om. Boken er lett og rask å lese, men du blir ikke ferdig med den så lett, for flere gjennomlesninger vil dra øyene dine til ytterligere detaljer, så dette er ikke en bok du leser og legger bort.
Tulleruska har også blogget om boken ☺