Denne lørdag formiddag inviterte DnS og Litteraturhuset til dialog rundt det dagsaktuelle stykket Reksten - firmaets mann. Jeg var å så stykket på onsdag, og etter å ha lest om saken og mannen på nett, var det veldig spennende å følge med på samtalen rundt dette.
Den som ledet an var DnS skuespilleren Bjørn Willberg Andersen, og med seg på podiet hadde han dramaturg Solrun T. Iversen som var med på å lage stykket. Sammen med disse var tre journalister som alle hadde viktige roller med å dekke Rekstensaken da den gikk for fullt, John Olav Egeland fra Dagbladet, Erling Borgen fra NRK og bergenseren Finn Bjørn Tønder tidligere BT journalist, nå kommunikasjonssjef ved DnS.
Det var selveste nattmannen fra stykket, spilt av Sverre Røssummoen som la an tonen, med "husker du Kong Olav på trikken?" Hans flotte smil og glimt i øyet gjorde at mange hadde en skrekkblandet latter, men det er jo egentlig ikke noe å le av.
Så sparket Bamse samtalen igang og John Olav Egeland ga oss en "Rekstensaken for dummies". Meget raskt og klargjørende hadde vi de store linjene. Reksten som ble omtalt som en konge, eller keiser av risiko, måtte forsvare seg mot 8 tiltalepunkter. Siden han ikke ble dømt for å ha en utenlandsformue, så ansees han som frikjent, selv om det sto et punkt igjen.
Etterpå var det Erling Borgen (innflyttet østlending gift med teatersjefen) som kunne fortelle at han hadde 355 innslag på NRK Dagsrevyen fra Rekstensaken, det er ikke rart at jeg husker saken når jeg tenker tilbake på nyhetssendingene fra min barndom.
Finn Bjørn Tønder som på denne tiden jobbet i Morgenavisen er bergenser og var som alle andre journalister (bortsett fra de to nevnt over) på Rekstens side.
Tønder beskriver tidsånden: "Hilmar Reksten var en popstjerne. Vi hadde Ove Thue og Saft, også Arne Bendiksen da, men han var jo flyttet ut".
Reksten var høyt verdsatt i Bergen, han gjorde mye for bergenserne, stikkord: Festspillene, Starsraad Lehmkuhl, Grieghallen....
Både Reksten og Tønder kunne en gang flotte seg med tittelen Nordnes sjef, her snakker vi om det mest bergenske av alt, buekorps. Dette brukte journalisten for det det var verdt, og fikk på den måten Hilmar i tale.
Vi fikk mange gode historier på Litteraturhuset i formiddag, og mest interessant var det å høre om hvordan det var å være journalist på denne tiden. Heldigvis har vår kritiske sans og evne til selvkritikk bedret seg betraktelig siden 1980-årene, da mange av journalistene drakk whisky ved svømmebassenget til Hilmar, og mottok gaver. Dette er et foredrag en ung journalist-spire skulle fått med seg :)
 |
| Finn BjørnTønder, Solrun T. Iversen, Erling Brogen, John Olav Egeland og Bjørn Willberg Andersen |
Det var selveste nattmannen fra stykket, spilt av Sverre Røssummoen som la an tonen, med "husker du Kong Olav på trikken?" Hans flotte smil og glimt i øyet gjorde at mange hadde en skrekkblandet latter, men det er jo egentlig ikke noe å le av.
Så sparket Bamse samtalen igang og John Olav Egeland ga oss en "Rekstensaken for dummies". Meget raskt og klargjørende hadde vi de store linjene. Reksten som ble omtalt som en konge, eller keiser av risiko, måtte forsvare seg mot 8 tiltalepunkter. Siden han ikke ble dømt for å ha en utenlandsformue, så ansees han som frikjent, selv om det sto et punkt igjen.
Etterpå var det Erling Borgen (innflyttet østlending gift med teatersjefen) som kunne fortelle at han hadde 355 innslag på NRK Dagsrevyen fra Rekstensaken, det er ikke rart at jeg husker saken når jeg tenker tilbake på nyhetssendingene fra min barndom.
Finn Bjørn Tønder som på denne tiden jobbet i Morgenavisen er bergenser og var som alle andre journalister (bortsett fra de to nevnt over) på Rekstens side.
Tønder beskriver tidsånden: "Hilmar Reksten var en popstjerne. Vi hadde Ove Thue og Saft, også Arne Bendiksen da, men han var jo flyttet ut".
Reksten var høyt verdsatt i Bergen, han gjorde mye for bergenserne, stikkord: Festspillene, Starsraad Lehmkuhl, Grieghallen....
Både Reksten og Tønder kunne en gang flotte seg med tittelen Nordnes sjef, her snakker vi om det mest bergenske av alt, buekorps. Dette brukte journalisten for det det var verdt, og fikk på den måten Hilmar i tale.
Vi fikk mange gode historier på Litteraturhuset i formiddag, og mest interessant var det å høre om hvordan det var å være journalist på denne tiden. Heldigvis har vår kritiske sans og evne til selvkritikk bedret seg betraktelig siden 1980-årene, da mange av journalistene drakk whisky ved svømmebassenget til Hilmar, og mottok gaver. Dette er et foredrag en ung journalist-spire skulle fått med seg :)