Tenk å vinne den Internasjonale Booker Prisen med debutromanen sin! Forfatteren (med det vanskelige navnet) er fra Nederland, og den første fra dette landet til å vinne den gjeve prisen. Mørkere enn dette kan det ikke bli, sorgen som skildres er altomsluttende, men siden fortelleren er en 10 år gammel jente, blir stemningen løftet i detaljene. For meg ble dette årets beste leseopplevelse!
Kveldens ubehag handler om en strengt religiøs bondefamilie i etterdønningene av en tragisk ulykke og er en fortelling om etterlengtet trøst som aldri kommer. I en tilværelse preget av skam og skyldfølelse oppdager tiårige Jas sin egen seksualitet parallelt med den til tider lammende sorgen. Alt skildres på et vis som er nøkternt, poetisk og urovekkende.
Rijnevelds prisvinnende debut er en original og vakker roman om barndom og tapt uskyld, om familie og sorg - og om hvordan fraværet av språk kan drive mennesker fra hverandre.
Forlag: Bokvennen
Utgitt: 2018/på norsk 2021
Sider: Finner ikke ut av det
Kilde: PDF fra forlaget
En helg i forkjølelsens vold, gjorde at jeg fikk lese denne romanen mer eller mindre i ett. For en leseopplevelse! Jeg måtte ta pustepauser underveis, og ved endt lesning var noen minutters stillhet påkrevd.
Historien utspiller seg på en gård et sted på landsbygda i Nederland. Skøyteløp, osteproduksjon, eggelikør, diker og polder er ord som hører hjemme i en roman fra dette landet. Historien starter med ulykken som rammer familien, da et av barna forulykker. Mor og fars reaksjon er fatal for de tre andre barna, alle sørger men Matthies skal det ikke snakkes om. Jes føler skyld, av grunner som er forståelig for leseren, men skylden er ikke hennes.
Far mener at barn ikke kan bekymre seg, ettersom bekymringer er noe man får når man må høste inn sin egen avling, enda jeg stadig oftere oppdager at jeg har bekymringer selv, de holder meg våken om natta, det virker som de vokser.
Nå da mor blir tynnere og kjolene hennes romsligere, er jeg redd for at hun snart skal dø, og at far kommer til å bli med henne da. Jeg følger etter dem hele dagen så de ikke kan dø og forsvinne uten videre. Jeg har dem alltid i øyekroken, akkurat som tårene over Matthies.
Familien smuldrer opp når mor begynner å surre, hun svir maten, slipper eggeskall i omeletten, verken hun eller far i huset, ser barna lengre, bortsett fra det kristne åket som henger over dem, det opprettholder far. Storebror Obbe utfordrer de to yngre søstrene sine, mens Jas og Hanna står ved bredden av kanalen og lager en pakt, hvor de avtaler at de skal gå over til den andre siden.
Barna søker hverandre, både for kroppskontakt og små samtaler som skjer i det skjulte. Jas flykter inn i den store jakken sin, et bilde som blir en viktig del av romanen. På loftet henger det et tau, som fremstår som en galge, siden Jas er redd for at moren skal ta livet av seg, er også dette tauet en slags intrigebygger. Og, hva er det med jødene som gjemmer seg i kjelleren? Vi hører litt om Hitler og krigen også, men selv om dette foregår i en tid hvor de har Nokia mobil og litt kronglete internett, så er det ingenting som taler for at barna skal forholde seg til Hitler, (eller jøder i kjelleren)
Religion er et gjennomgangstema, det henvises ofte til bibelvers og fraser fra alle deler av bibelen. En gang i uken kommer de eldste i kirken på husbesøk, for å sjekke om familien lytter til prestens prekener, og forkynnelsen bærer frukter.
Kullsvart humor er å spore i historien, de tre barna gjør mye "rart", som er til å humre av, men det de gjør er forståelig for leseren, som skjønner beveggrunnene deres. Også en litt lettere form for humor dukker opp, som når søstrene Hanna og Jas, mot slutten mimrer om snømannen Harry, og morens reaksjon. Kanskje dette var den eneste gangen de to jentene lo sammen...
Det er umulig å sette ord på hvor vakkert språket er i denne romanen. Nesten på hver side sukker jeg henført til de flotte setningene, som med få ord går rett til kjernen av budskapet. Romanen er handlingsmettet til tusen, det skjer noe nytt hele tiden, noe som gjør det vanskelig for leseren å finne et passende sted å ta pause.
At Marieke Lucas Rijneveld vant den Internasjonale Booker Prisen med denne boken, er veldig forståelig. Den seiler opp som den beste boken jeg har lest i år, og det skal mye til for å kuppe den ledelsen.
Boken kommer fra trykkeriet 4 november, det er bare til å glede seg ☺