Gapestokk av Monika N. Yndestad - Endelig er den her!!

Mandag etter jobb forserte jeg rush-kaoset på Danmarksplass og kjørte opp til VigmostadBjørke for å hente mitt eksemplar av Gapestokk som kom inn på gulvet til forlaget rett før helgen. Jeg fikk bare lest prologen før jeg måtte en tur på jobb igjen, men når jeg kom hjem en time senere, var det rett i badekaret, med Gapestokk i hånden. For å si det sånn, vannet ble kaldt før jeg fikk revet meg løs fra boken og kommet meg opp.

For sitt livs vanskeligste sak, en sak om bussulykken og konsekvensene av fyllekjøring, mottar Alice Bratt og Hassan Mouri den prestisjetunge presseprisen Gullparaplyen. Noen timer etter utdelingen blir Alice funnet overstadig beruset i sin egen bil, som har kjørt av veien. Selv husker hun ingenting av hva som har hendt. Neste dag henges hun ut med fete typer i alle medier, selv i sin egen avis: «DU AV ALLE». 

Alice tvinges ut på en indre og ytre reise til et gjemmested, der hun må lære å stole på seg selv igjen. I Bergen lurer alle på hvor Alice er, og om hun er i live. Kollegaene Hassan og Jørgen begynner så smått å nøste i det som har hendt. Så dukker plutselig liket av en annen prisvinner opp. 

Omtale uten spoilers!

Jeg har ofte lange leseøkter, men det er sjelden lesingen går utover nattesøvnen. Denne boken var umulig å legge fra seg, og selv om spenningen startet på topp, så gikk det bare oppover. Med fare for å bli tatt for å være uhyre useriøs, må jeg si at det skal bli vanskelig å toppe dette! Har jeg virkelig lest årets beste krim, så tidlig på året?
Hele historien henger sammen, den er så troverdig at de få gangene sannsynlighetstrollet begynte å mumle litt, så var det ikke vanskelig å overhøre ham. Her er ingen dvelende handling og beskrivelser av dype følelser og vakker natur, vi stormer videre fra topp til topp, og mister nesten pusten.
Jeg digger at hun ikke slår over på engelsk, selv om personene snakker engelsk. Vi får kun veldig moderat henvisning til saken i forrige bok (applaus). Boken er dagsaktuell, med ombyggingen i BA hvor malingen knapt har tørket, som en del av bakbildet. Forfatteren er ikke nådig i sin beskrivelse av sin tidligere arbeidsgiver (BA).
Selv om mye av handlingen er lagt til sørsiden av Bergen, er vi til og med en tur på badeplassen Vollane i Åsane, (vidunderlig). Vi er til og med innom min favoritt bokkafè.
Å lese fra sitt eget hjemsted gir en egen snert til historien, det er lett å se for seg avstander og bygninger og en trenger ikke mange ordene med forklaring før et krystallklart bilde viser seg på netthinnen.
Løsningen ligger ikke oppi dagen i denne historien, men den vaker så langt oppe at det var til tider irriterende (på en gøy måte) at jeg ikke så den. Da vi mot slutten fikk det i rene ord, kunne jeg ikke si "jeg viste det" til meg selv. Alice er med gjennom hele boken, men det er ikke hun som er den gravende journalisten denne gangen. Jeg håper selvfølgelig at hun kommer sterkt tilbake.

Som du sikkert har skjønt etterhvert er denne leseren meget begeistret for hva Monika Yndestad har fått til med i andre krim.