Advokaten Chris Tvedt debuterte i 2005 med kriminalromanen Rimelig tvil, hvor vi blir kjent med advokaten Mikael Brenne. Senere har han skrevet mer om Brenne, men også om kriposetterforskeren Edvard Matre. Jeg tror jeg har lest alle bøkene, og har likt dem veldig godt. I den senere tid har jeg blitt kravstor når det gjelder spenning, det blir liksom aldri spennende nok, så det var litt skummelt å skulle sette i gang med Djevelen i detaljene.
En polakk får strupen skåret over i et treningssenter i Bergen.
Kort tid etter blir den lokale gangsteren Peter Olsen arrestert for å ha bestilt drapet på polakken. Alt peker i retning av at han er skyldig, men forsvarsadvokat Mikael Brenne er allikevel ikke overbevist. Det er for mange detaljer i saken som ikke stemmer. Dessuten er Mikael skeptisk til om leiemorderen virkelig har begått selvmord, slik fengselet hevder.
Peter Olsen har noe på Mikael, et feiltrinn som vil koste ham karrieren dersom det kommer ut.
Som om ikke dette var nok, dukker også KRIPOS-etterforsker Edvard Matre opp i bildet. Edvard har sin egen agenda. For ham er Mikael Brenne og Peter Olsen kun brikker i et spill for å avsløre råttenskap høyt oppe i Bergenspolitiet.
Som tittelen indikerer, det er detaljer det handler om. Fra tre vinkler ser vi på forbrytelser som blir gjort. Den litt sære Carla Kessler, tidligere ansatt ved Mikael Brennes advokatpraksis, nå selvstendig advokat, får sin første drapssak.
Søren Lykke ser ut til å være betalt for å ta livet av en polsk gangster, men han blir raskt arrestert og satt i varetekt. Dessverre tar leiemorderen sitt eget liv i cellen, men Carla kan ikke slå seg til ro med at han var suicidal.
Mikael Brenne får i oppdrag å forsvare gangsteren Peter Olsen når han blir anklaget for å stå bak mordet i treningssenteret. En jobb som skal vise seg å utfordre hans egen integritet på flere plan.
Bergenspolitiet blir igjen minnet på at de opp igjennom historien ikke alltid har hatt rent mel i posen, for når Edvard Matre tar turen over fjellet fra Oslo, er dette hans fokus.
Disse tre Edvard, Mikael og Carla går i beina på hverandre, de deler informasjon, og unnlater å gi videre informasjon som kunne dannet grunnlag for et godt samarbeid. I tillegg møter de alle motstand på Hordaland Politikammer, der det helt tydelig er folk i toppen, som gjør alt annet enn å dra lasset sammen.
Forfatteren holder karakteroppbyggingen på et minimum i årets utgivelse. Den ferske etterforskeren Glen Hede blir introdusert som pedantisk og ung, og mer enn det hører vi ikke. Fru Sørensen er tilbake bak skranken i advokatkontoret, men hun fikk vel for mye oppmerksomhet i forrige bok, så hun holdes også ganske anonym. Jeg er glad for at jeg allerede kjenner karakterene, men savnet å høre mer om eksen Synne og Mikaels to år gamle sønn Thomas.
Spenningskurven kunne fått seg en liten krusning når den brutale Peter Olsen snakker om hvor viktig barna er, men det er kanskje ganske så oppbrukt, å sende gangsteren etter barna til etterforskeren, så like greit at Tvedt ikke gjorde det.
Krim er for meg først og fremst spenning, en økning i pulsen og lange leseøkter fordi boken er vanskelig å legge fra seg. I Djevelen i detaljene er det et godt plott men lite action, tematikken føltes oppbrukt, både Edvard Matres angrep på politiet og gangstere som tar livet av hverandre. Det ble for ordrikt, uten at disse ordene bygget opp verken karakterer eller stemning.
Kanskje det er meg som har blitt for kravstor eller for hardhudet på mine gamle dager, for jeg opplever stadig at krim ikke blir spennende nok. Jeg har en krim på planen for januar, oppfølgeren til Risiko som fikk full pott på terningen da jeg leste den sommeren 2020, gjett om jeg er spent på om den får meg til å skjelve i buksene ☺