Megha Majumdar er født i den byen i India, som romanen har sin handling fra, men hun flyttet til USA for å gå på universitetet. Hun ble i Amerika, og jobber nå som redaktør i New York City. Det brenner er hennes debutroman, og for en debut hun har gjort!
Forlaget om handlingen:
Det brenner handler om en tragisk togbrann i Kolkata, India, som tar livet av 104 mennesker. Gjennom romanen følger vi tre personer med forskjellig tilknytning til brannen. En av dem er Jivan, en muslimsk jente fra slummen som blir beskyldt for å ha stiftet togbrannen, på grunn av noen lite gjennomtenkte innlegg hun postet på Facebook.
Hennes skjebne blir linket til PT Sir, en opportunistisk gymlærer som gjennom sitt engasjement i et høyrevridd politisk parti skor seg på Jivans feiltrinn.
Vi møter også Lovely, en sosialt utstøtt, men karismatisk og varm karakter, som har alibiet som kan redde Jivan, men å gi det fra seg vil koste henne alt.
Hvem har ikke lest romaner fra det historiske India, med kasteproblematikk og intense skildringer av livet i slummen. I Majumdar sin debutroman skildres fattigdommen med et forfriskende moderne blikk, som ikke nevner kaste med et ord, men andre problemstillinger hoper seg opp.
De tre hovedpersonene vi møter er oppegående mennesker, med drømmer om en lys fremtid. Gymlærer Sir er eneste mannlige læreren på en jenteskole, kanskje ikke helt fornøyd med jobben, men han og konen klarer seg fint. 22 år gamle Jivan ga opp skolegangen etter tiende klasse, da faren ble invalid og de trengte hennes inntekt. Hun er fornøyd med jobben hun har, og den lille familien greier seg bra. Lovely drømmer om å bli skuespillerinne, og det lille hun greier å skrape sammen, går til en mann som lærer henne yrket.
Historien dreier seg rundt disse tre, som så vidt har hatt noe med hverandre å gjøre, når den store togbrannen i slumkvarteret Kolabaga finner sted. Jirvan er ille ute, siden hun ble sett på feil sted til feil tid. De to andre blir kalt inn for å vitne for hennes sak, men omstendigheter i livene deres gjør at deres vitneprov ikke gagner saken hennes.
Når du leser denne boken, vil du kjenne stanken av svette fra uvaskede kropper og dufter av matlaging, og du vil føle trengselen og menneskemylderet på kroppen. Vi er i et miljø preget av hardt arbeidende mennesker, rickshawtrekkere, fruktselgere, putefyllere og tjenestejenter, alle yrker er presset og arbeiderne må ta snarveier for å levere.
Den fattige befolkningen har resignert, det er ingen vits å spørre hvorfor, eller stå opp for seg selv, og meningsløsheten forsterkes når politikere sier det motsatte av hva de mener, og kaller det diplomati.
Til tross for dette er det ikke sulten og skitten som preger romanen, men urettferdigheten i at alle meler sin egen kake. Ingen står opp for sine medmennesker, de lurer hverandre opp i stry, for om mulig å legge fattigdommen bak seg, for en stakket stund, eller for alltid.
Romanen gir et lite spark til de som flykter ut av landet for å utdanne seg (som forfatteren selv har gjort), men det største sparket er til politikerne, som bruker alle knep som skal til for å fremstå på den måten de ønsker. Dette lider Jirvan under, når hun blir tatt for å være terroristen som tente på toget. Skildringene vi får gjennom skolelærer Sir, som blir fanget i det politiske nettet, bygde opp under frustrasjonen min da jeg leste.
Megha Majumdar har et sanselig språk, som spiller frem grunntonen i det fattige India. Jeg savnet litt motstykket, for India av i dag har tross alt en stor middelklasse. Kolkata ligger nær grensen til Bangladesh så når motsetningene mellom den muslimske befolkningen og hinduene skildres, får også den hellige kuen sin plass i historien.
Jeg likte denne romanen veldig godt, historien er spennende, mange av betraktningene som gjøres er nye for meg, og helt uten å bli sentimental greier Majumdar å speile råheten hos politikerne, mot fattigdommen i befolkningen, på en overbevisende måte. Romanen anbefales på det varmeste!
| Image may be NSFW. Clik here to view.  |
| Googler du Kolabagan slum får du se noen skremmende bilder |