Hvorfor lærer vi ikke av historien? det er spørsmålet den norske forfatteren Eva Kitty Bumbulucz stiller, i denne romanen. Hun er datter av ungarske foreldre, som flyktet til Norge og bosatte seg her, Femtiseks er hennes debutroman.
Femtiseks er et mellommenneskelig drama om revolusjon, kjærlighet og håp – basert på en sann historie fra Ungarn anno 1956.
Unge og forelskede fantaserer forlovede Eva og Laci om en fremtid sammen. Men i etterdønningene av den korte og brutale revolusjonen, der Sovjet-makten har knust ungarernes drøm om frihet, tar deres liv en brå vending. Laci frykter for sitt liv når klappjakten på opposisjonelle begynner og lyndomstolene mates av ivrige angivere. Han ser ingen annen utvei enn å flykte, og av kjærlighet til sin forlovede blir 17-årige Eva med ham på flukten fra hjemlandet.
Den dramatiske flukten utsetter paret for harde prøvelser, og angst og usikkerhet for fremtiden tester lojaliteten deres til hverandre.
Da jeg satt meg ned for å lese denne romanen, var den russiske invasjonen av et naboland et faktum. Femtiseks handler også om disse russerne, den gang Sovjetunionen, som siden andre verdenskrigs slutt, okkuperte Ungarn.
Merk deg datoen 23 oktober 1956, da ble det løsnet skudd i Budapest, og en fredelig demonstrasjon ble begynnelsen på en revolusjon. Det er akkurat her vi befinner oss i denne romanen, en urolig tid for det hardt prøvede landet, som nå var befolket av russere, ungarere, kommunister og ikke kommunister. Unge gutter ble satt i håpløse situasjoner, hvor rollen deres tvang dem til å skyte på sine egne. Mennesker forsvant, mange ble arrestert uten noen fornuftig grunn og utstrakt angiveri gjorde de mellommenneskelige forholdene problematiske.
Historien fortelles kronologisk, og persongalleriet vi blir kjent med, er alle i kontakt med Eva og Laci før eller siden. Det er til tider en skrekkelig historie dette her, fortalt på en så overbevisende måte, at jeg flere ganger måtte ta "snakkepauser" med min mann, for å riste uhyggen av meg. En smakebit fra deres flukt over grensen:
De sto bokstavelig talt frosset til bakken. Ingen turte å røre en muskel. Hundeglammet paralyserte hele kroppen. En ny lyd, så et stort lysbluss, som en nyttårsrakett.
- Ned, ned nå!
Laci rev Eva over ende som en villmann. Hun rakk ikke å reagere før ansiktet lå boret ned i det kalde hvite. Det var kvelende. Laci presset hånden sin hardt mot nakken hennes. Han skjønte ikke hvor hardt, før hun var nesten livløs under håndflaten hans. Laci for sammen av skrekk da det gikk opp for ham hva han var i ferd med å gjøre.
- Eva? Eva, unnskyld! Å herre gud, er jeg blitt gal?
Uten å gå i detalj kan jeg nevne den iskalde flukten paret foretar seg, forholdene på mottaket de kommer til, den innbilte eller faktiske trusselen fra mennesker de møter og ikke minst hvordan de blir tatt imot der de havner til sist. Ikke alt er like forferdelig, i små doser opplever vi parets kjærlighet til hverandre, og mennesker rundt dem som faktisk vil dem vel.
Alt dette er det veldig interessant å lese om, fortellingen rommer spenning og godt oppbygde karakterer, som gjorde boken vanskelig å legge fra seg.
Liker du å lese om historiske hendelser og forhold, som vi heldigvis har lagt bak oss, så er dette virkelig en roman du bør sette på leseplanen. Romanen er aktuell, siden den minner oss på nåtidige politiske strømninger, vi ikke har lyst å ha tilbake.
At forfatteren Eva Kitty Bumbulucz har fått sine foreldres historie inn med morsmelken, kan en nesten forstå når en leser romanen. Jeg anbefaler den gjerne videre ☺