Hovedpersonene i denne romanen bor i et flytende hjem, lik det vi ser på coveret av boken. Artig og besnærende boform tenker jeg, og en fin ramme rundt boken.
Laura Dave har jeg ikke hørt om før, men jeg leste boken hennes med glede, selv om det bare unntaksvis ble spennende.
Hannah tror hun har funnet mannen i sitt liv – helt til han plutselig forsvinner.
Beskytt henne.
Det er alt som står på lappen Hannah får levert på døren den dagen Owen, ektemannen hennes, forsvinner. Hannah forstår instinktivt hvem som må beskyttes – den 16 år gamle datteren hans, Bailey. Bailey, som mistet moren sin under tragiske omstendigheter da hun var liten og som vil ha minst mulig å gjøre med stemoren sin.
Etter hvert som FBI raider Owens arbeidsplass og saken eksploderer i media, innser Hannah at ektemannen ikke er den hun trodde. Sammen med en motvillig Bailey reiser hun for å finne sannheten om Owens identitet, og hvorfor han nå er sporløst forsvunnet.
Forholdet mellom stemor Hannah og mannens datter Bailey, er det som bærer denne historien. For meg føles det ikke naturlig at sekstenåringen skal ha så mye i mot at faren etter alle de årene som har gått siden moren døde, finner seg en kjæreste. Ville ikke en tenåring være glad for å slippe all oppmerksomheten, og heller unne faren litt lykke i livet?
Jeg innrømmer gjerne at Bailey irriterte meg, med sin selvsentrerte oppførsel, og Hannah som er tålmodigheten selv, får ingen uttelling for å ha stedatterens beste i tankene hele tiden.
Hannah Hall en førti år gammel tredreier, er "etterforskeren" i denne krimmen. Hun stoler ikke på det lokale politiet, eller FBI som kommer på døren, men reiser selv av gårde for å finne ut om hva det er Owen har holdt skjult for henne.
Ikke alle er den de gir seg ut for, men litt etter litt legges puslespillet, som gir oss løsningen på gåten. Det er ikke en utpreget spennende krim dette her, til det er tar det mellommenneskelige spillet, alt for stor plass. Det siste han fortalte meg er velskrevet og logisk bygget opp, og ga meg en fin lesestund, men det er nok ikke en krim som fester seg.
I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar av forlaget, med "reklame". At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.