Quantcast
Channel: Tine sin blogg - litteratur, kultur og tur
Viewing all articles
Browse latest Browse all 2768

Skydekke av Andrea Abreu

$
0
0

Andrea Abreu (f:1995) kommer fra Tenerife. Hun har studert kulturjournalistikk i Madrid og jobber som journalist. Hennes debutroman Skydekke vakte stor oppsikt da den kom ut i hjemlandet, både blant lesere og i pressen, og utgis i nærmere tjue land. 

Forlaget om handlingen:
Tenerife, 2005: Omgitt av løshunder, gamle damer og solbrente turister lengter to landsbyjenter etter å være voksne og tynne og barbere beina. Aller mest lengter de ned til stranda, som de nesten aldri har sett. I fjellsida der de bor, under den evig truende vulkanen Teide, slipper sola sjelden gjennom skyene.

Men ingen har tid til å ta dem med ut av nabolaget; foreldrene er opptatt med å jobbe for turistene, og bestemødrene er for gamle. Jentene er overlatt til seg selv - i en alder der de ikke vet om de skal onanere eller leke med barbie. Eller begge deler.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2022
Sider: 152
Kilde: PDF fra forlaget

Det blir begge deler for disse to anslagsvis ti år gamle jentene. Hovedpersonen forblir navnløs, mens bestevenninnen Isora og de fleste andre, får vi vite navnet på. 

Isora lider av bulimi, uten at ordet blir brukt her. Venninnen synes det er rart at hun spiser og spiser, selv om hun stadig får beskjed om å la være. Romanen skildrer en oppvekst hvor barna stort sett er overlatt til seg selv, de lytter til de voksnes samtaler, både hjemme, på butikken og på den lokale baren. De tolker, og overtolker alt som kommer dem for øre, og i mange sekvenser føler jeg at barna er alt for unge til å tenke som de gjør.

De leker med barbiedukker, selv om leken utvikler seg til mer kroppslige sysler, som hører langt eldre ungdommer til. Innimellom leker de med klinkekuler og spiller på gameboyen, før de deltar på datakurs i landsbyen, og lærer seg å bruke MSN. 

Omringet av overarbeidete mødre, sinte bestemødre, fraværende fedre, tanter og onkler, lever de to jentene livet sitt som tupækkene med yoghurt som henger sammen.

Isora tok av joggeskoa og dyppa føtta i vannet - språket er litt spesielt, men etter at jeg ga opp motstanden jeg følte på i begynnelsen, kjente jeg at dette dialektforsterkende grepet, forsterket det faktum at de levde langt fra sivilisasjonen. De drømmer om å få dra ned til stranden å bade, men kvinnene som kunne tatt dem med, jobber hardt og har ikke tid.

Erotikken, om jeg kan kalle det det, krever sin plass i denne romanen. Nå snakker vi om to tiåringers utforskning av sin egen seksualitet, som i mine øyne føltes litt oppkonstruert, siden de er så unge. Hvis skildringene av kjønnsforskjeller, levestandard og overtro stemmer med hvordan det faktisk var i 2005, så ble jeg nesten litt skremt, for enkelte av scenene som utspant seg, kunne like gjerne foregått for femti år siden.  

Jeg likte boken, men hadde den vært lengre så hadde jeg nok ikke lest ferdig, for jeg fikk mer enn nok av sladder, bakvaskelser og uskyldig mobbing blant det, jeg i alle fall, kaller små barn.

På bloggene Reading Randi og Artemisias Verden finner du flotte omtaler av boken.

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.


Viewing all articles
Browse latest Browse all 2768