I år er det 1150 år siden slaget i Hafrsfjord og i den forbindelse utgis Ågrip i en forfriskende og lekker utforming. Dette er en saga om kongene, og vi følger norgeshistorien gjennom 300 år, fra midt på 800-tallet. Har du vært borti denne type litteratur før, tenker du kanskje at lesingen kan bli tung, men det er langt fra sannheten.
Ågrip er den første kongesagaen som er nedtegnet på norrønt i Norge og har vært kilde og inspirasjon til senere sagaer, deriblant Fagerskinna og ikke minst Snorre Sturlasons Heimskringla. Sagaen starter med Harald Hårfagre og Slaget i Hafrsfjord og avsluttes med samkongene Sigurd, Inge og Øystein. Historiene er lettleste, direkte og fengende.
Forlag: Sagabok
Utgitt: 2022
Sider: 123
Illustrasjoner: Anders Kvåle Rue
Oversetter: Edvard Eikill
Kilde: Leseeksemplar
Vi er mange som synes det er spennende å reise tilbake i tid, til de årene som gjorde slutt på det vi kaller vikingtiden. Konger var det mange av, de kom fra forskjellige steder og ætter.
Innledningen til Ågrip forklarer oss hvordan boken er datert og bakgrunnen for at det antas at boken er skrevet av en nordmann. Vi hører om skriftkulturen på denne tiden, blant annet bruken av skaldeskrift.
Den ukjente forfatteren av denne boken har gjort seg møye med å få faktiske opplysninger korrekt. Uten å drukne leseren i datoer, nevnes hver konges regjeringstid. Deres respektive sønner blir nevnt, jeg skal ikke nevne opp alle, men Harald Hårfagre, som er den kongen historien starter med, må løftes frem. Han var i tjueårsalderen da han tok over kongetronen etter sin far, og ble den første kongen som vant hele Norge.
Sagaen rommer en fin fortelling om denne kongen, og alle de tjue sønnene hans nevnes med navn, blant andre Eirik Blodøks og Håkon den gode. Tidene forandret seg etter hvem som var konge i landet, noen styrte så menneskene opplevde sult, nød og undertrykking, mens andre konger lot det bli godt å leve.
Olav Kyrre og Magnus Berrføtt er to kongenavn fra denne tiden som preger bybildet i Bergen, jeg vil sende boken en tanke, neste gang jeg passerer.
Ågrip avsluttes antagelig ved slaget på Re i 1177, antagelig fordi teksten i det opprinnelige dokumentet mangler her, men opplysningene er å finne i Morskinnskinna.
Jeg har virkelig kost meg med denne boken, det er nesten så jeg glemte at det var historie jeg leste, for kongesagaen er formidlet med spennende små fortellinger, som jeg stadig ville ha flere av. De mange flotte illustrasjonene i boken, hjelper leseren til å få fine bilder på netthinnen. Språket i boken er moderne, så har du lyst på en kjapp måte å lære litt om rekken av konger vi har hatt i Norge, er Ågrip midt i blinken!
 |
| Det er 6 år siden vi besøkte Lofotr, vikingmuseet på Borge i Lofoten - anbefales! |
I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.