I mitt hode var Yoko Ono lenge "bare" kjæresten til John Lennon. Så gikk det opp for meg at hun også er en anerkjent kunstner, uten at jeg lærte meg noe om hvordan kunsten hennes arter seg. Etter å ha lest Grapefrukt, som kom ut første gang i Tokyo i 1964, fikk jeg veldig lyst å lære mer om denne spennende kvinnen. Har du tips til videre lesning kanskje?
Yoko Onos Grapefrukt utkom opprinnelig i 1964 og regnes som et av de første eksemplene på konseptuell litteratur. Tekstene har ofte form av instruksjoner, performance-noter, som beskriver ulike performancer på en underfundig, ja, rent poetisk måte. Yoko Onos Grapefrukt har forbindelser til 60-tallets fluxusbevegelse og John Cages musikalske eksperimenter, men Onos instruksjoner tilfører sjangeren en egenartet lekenhet og en poetisk dimensjon.
Simen Hagerup har laget en kongenial gjendiktning av dette sentrale avantgardistiske verket.
For en vidunderlig rar bok, dette er jo kunst! Bøker er som oftest litteratur, men da jeg leste denne boken merket jeg fort, at det var andre koblinger i hjernen som ble vekket til live nå.
Boken inneholder mest tekst men også strektegninger som er med å illustrere utfordringen, eller instruksjonen som forklares. I løpet av de 9 delene som boken er stykket opp i, er vi innom forskjellige tema som musikk, maleri, event, poesi osv. Noe er tankevekkende, noe utfordrer og en hel del er bare "rart". Her er noen eksempler:
MALERI FOR Å SLÅ I EN SPIKER
Slå en spiker i et speil, en
glassbit, et lerret, tre eller metall hver
morgen. Plukk dessuten opp et hårstrå som løsnet
da du gredde deg om morgenen og
knyt det rundt spikeren. Maleriet
slutter når overflaten er dekket av spiker.
Vinteren 1961
Barneboken Ludde koker supper har alltid fascinert meg, tenk musen Gustav som kommer til Ludde med èn ert til suppen. Det er jo ikke mye å komme med... Jeg havnet tilbake i Luddeboken da jeg leste Ertestykket i Yoko Ono sin bok, tenk tilstedeværelsen du vil føle i livet, hvis du gjør dette:
ERTESTYKKE
Ha med deg en pose erter.
Legg igjen en ert hvor enn du drar.
Vinteren 1960
I denne performanceboken blir du utfordret til å gjøre de underligste ting, som å holde et berøringspunktmøte på et sted i det fjerne eller en fiktiv adresse på en fiktiv dag, brette enkelte deler av en avis og les, knuse et samtidsmuseum med selvvalgt metode, og lime det sammen igjen, tell skyene og gi dem navn. Sånn fortsetter det.
Tekstene er signert med årstid og årstall som varierer fra 1960 til 1968. I siste halvdel av boken, som er revidert i senere utgivelser, får vi dokumentasjon på 13 konsertverkfremførelser. Vi hører om hvor, når og hvordan musikkstykkene ble fremført, og helt avslutningsvis er der samlet noen brev, dikt og prat om andre verker, signert av Yoko Ono.
Oversetter av boken Simen Hagerup, sier i sitt etterord at dette er en hybridbok som inneholder mesteparten av det skrevne arbeidet til Yoko Ono. Et tankevekkende fraspark fikk vi på siste side, der leseren blir minnet på den verden vi lever i nå, når den speiles tilbake til Yoko Ono sin hverdag for 50 år siden.
Grapefrukt er en nydelig bok, leken og alvorlig på samme tid - jeg anbefaler den gjerne videre!
PS: Send gule dødsmeldinger til vennene dine hvis sommerfuglene i magen din dør.
I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar
fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.