Jeg har lest både Per Schreiner og Michel Houellebecq flere ganger, så denne korte fortellingen gledet jeg meg til å lese. Det er ikke tvil, jeg leste historien med et smil om munnen, en deilig avveksling til de mer seriøse bøkene jeg har lest den siste tiden.
En fremmed mann har flyttet inn på hyttefeltet. Han er tynn, har bustete hår og er ikke mye for øyet. I tillegg er han fransk. Det er Michel Houellebecq, forfatteren. Hyttenaboene Claes og Henrik blir venner med ham, tar ham med på fisketurer og nyter soft-is på kaia. Men hvor lenge vil idyllen vare? Hvor mange sesonger tar det før man er norsk?
I god Schreiner-stil ønskes vi velkommen inn i et scenario bygget opp av hverdagslivets små og store hendelser.
Mest små egentlig, men av en sånn art som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Det er en snodig idè å bruke en nålevende forfatter, kjent for de fleste som hovedperson i en roman. Per Schreiner sies å være stor fan av Houellebecq så en må bare anta at han synes dette er greit.
Som leser fikk jeg egentlig bekreftet, det bildet jeg selv har dannet meg av Houellebecq, etter å ha lest flere av bøkene hans, uten at det behøver å bety at han faktisk er sånn, som han fremstår i denne romanen.
De to hyttenaboene Claes og Henrik er to artige typer, litt sånn knoll og tott som koker godt i hop, og sånt blir det jo humor av. Hyttelivet skildres på en troverdig måte, med diverse gjøremål som hører med, åpning og stenging av hytten for sesongen, fisketurer, sammenkomster og konflikter, hytteeierne i mellom.
Silje bor i en av nabohyttene, en dame de to kompisene sikler litt etter. Det pleier å være litt sikling i Per Schreiners bøker, så jeg tenkte først "å nei", men han har moderert seg siden sist, heldigvis. Det er hos Silje denne eksotiske mannen dukker opp, og de to som begge var hypp på Silje blir nå veldig interessert i mannen hennes.
Romanen er kort men sier mye om identitet og tilhørighet, om hvordan det er lett å dømme andre, ut i fra sine egne preferanser. Den mangslungne handlingen er rett og slett gøy å følge med på, jeg koste meg med boken, og syntes egentlig at den var alt for kort, så nå gleder jeg meg til neste utgivelse fra denne kanten.
Boken inneholder også kortromanen En lang rekke ulykker, som er en artig liten detektivfortelling, som i følge Beathe kanskje er inspirert av en reell kriminalsak.
På bloggen Beathes bibliotek kan du lese en flott omtale av boken!
I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt
leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.