Jul for nybegynnere av Tove Braathen

Forventninger, forviklinger og fandenivoldske venninner, er stikkord for denne fine romanen av en favorittforfatter hos meg. Tove Braathen debuterte i 2017 med Alle disse dagene, fulgte opp året etter med Effekten av måneskinn på nyfallen snø, og fortsatte med Ja vi elsker og Marka. Alle romanene har gjort inntrykk på meg med skrivemåte og tematikk, så også denne siste.

En som ikke er kjedelig, er Lillians venninne Rose. Hun er tvert imot litt for mye. Alle venninnene er enige om at det har vært deilig at Rose har bodd i Spania, men hun er tross alt med i firkløveret. Og nå kommer hun hjem til jul. 

Før Lillian vet ordet av det, har hun sagt ja til at Rose kan bo hos henne, i den nye toromsen, og sannelig finner ikke Rose veien til Kolbjørn også … 

Fire venninner har hengt sammen siden skoledagene, de er forskjellige og lever ulike liv, og har gjennom to årlige besøk, greid å holde kontakten med Rose, som flyttet til Malaga like etter skolen. 

Det er noen år siden de fire damene passerte seksti, men alle er yrkesaktive, ikke minst hovedpersonen Lillian som har en viktig jobb på familievernkontoret. Hun tok for ti måneder siden ut prøveseperasjon fra sin ektemann gjennom mange år, og flyttet til en liten toroms i sentrale strøk av Oslo. Med dette flyttet hun også fra det gode naboforholdet som fantes rundt dem, fra tradisjoner de to har holdt i hevd og mye annet. Det merker hun spesielt nå når julen står for døren, og Kolbjørn skal stelle i stand til jul.

Alle disse, litt nedrige følelsene som veller opp i Lillian når hun merker at Kolbjørn har det helt fint uten henne, er en tydelig tråd i historien. Så også dette at hun svinger utenom konflikter både i forholdet til sin egen datter, og ikke minst Rose, som plutselig kommer hjem fra Malaga for første gang siden hun emigrerte.

Maktforholdet mellom venninnene skildres på en måte som gir romanen mye humor. Dette med barn og barnebarn, er et sårt tema for flere av dem, noe de som har barnebarn ikke greier å ta hensyn til. Gamle konflikter kommer til overflaten, når "problemet Rose" skal diskuteres og løses, for Lillian trenger ikke ta hele byrden med å huse Rose alene.

I romanen møter vi et broket knippe med karakterer. Leseren blir fort godt kjent med dem alle, og det er dialogene dem i mellom, samt Lillians kritiske tanker, som bærer historien. Alderdom er et tema som griper fatt i meg, Lillian ser mulige utfordringer helt tydelig, selv om de ikke har meldt seg riktig enda, og dette har jeg ikke problemer med å relatere til.

I likhet med de andre romanene hennes, så er språket en styrke. Braathen styrer unna de fleste adjektiv når hun skriver, så det er en litt mollstemt stemning, som fester seg i meg. Romanen er handlingsdrevet, og har flere overraskende vendinger, som fikk meg til å sperre øynene opp i forventning. 

Som julebok er romanen helt perfekt i mine øyne. Handlingen utspiller seg like før jul, men de mellommenneskelige forholdene og problemstillingene som tas opp, hører hjemme når som helst på året. Jul for nybegynnere er en juleroman "light" - perfekt for oss som styrer unna de aller søteste kosebøkene.