Det er nøyaktig et år siden jeg leste Vi begynner med slutten. Her blander han oppvekst med en liten dose lett krim, og får det til å klinge godt. I denne nye boken følger han den samme oppskriften, bare påkostet en ørliten dose magi.
Det er i småbyene man finner de største hemmelighetene.
Summer Ryan er en mønsterelev og et musikalsk talent i småbyen Grace, Alabama. Hun er et oppløftende innslag i en by som sliter i nedgangstider. Så forsvinner hun sporløst.
Det var vanligvis tvillingsøsteren Rain som pleide å havne i trøbbel. Nå blander hun seg inn i leteaksjonen. Stemningen i byen var allerede anspent, og den nye forsvinningssaken gjør at politiet får fullt opp med å roe gemyttene.
Jo nærmere Rain kommer sannheten, jo farligere blir det for henne.
Og kanskje var ikke Summer bare en mønsterelev?
Det har pågått en stund, forsvinningene, for Summer er den sjette unge jenten som forsvinner fra området. Politiet er i villrede om hva som foregår, men Summers tvillingsøster Rain og omgangskretsen hennes vet råd.
Ungdommene og foreldrene deres, presten og det lokale politiet prøver alle å finne Summer. Det er en temmelig saktegående historie dette her, men er du tålmodig nok vil du finne fine bilder av småbyen med sin diner, slakterbutikk, kirke og skole.
Karakteroppbyggingen er veldig god, alle personene har noe ved seg. Den unge politikonstabelen Noah går for eksempel til dialyse, noe han ønsker å holde skjult for andre enn vennen Purv som blir med, og holder ham med selskap. Noah ser stadig nye skrammer og blåmerker på Purv, og litt etter litt avdekkes mishandling, også i dette hjemmet.
Tvillingenes historie får vi også høre, og som en stemme nummer to hører vi rett fra Summer som har forsvunnet. Mor er alkoholiker og barna er oppvokst med å besøke faren i fengsel.
Nå og da rørte han ved skulderen min, og da brant det i kroppen. Noen ganger gikk jeg veldig sakte når han var bak meg, for når jeg gjorde det, ga han meg et klaps på baken for at jeg skulle få opp farten. Jeg lurte på om det var kjærlighet, eller noe sør for kjærlighet, der synd bare er en trussel, så tom at vi lo av det når han salvet kroppen min med de velsignende hendene sine.
Det magiske aspektet skrives inn i form av en svær mørk sky, som henger over landskapet. Folk kikker opp og diskuterer hva dette er for noe, er det Gud som prøver å si dem noe? Det oppstår en viss satanismepanikk på grunn av denne skyen, som ikke forsvinner.
Et underlig vesen blir også sett, de kaller den Fuglen, for de korte glimtene befolkningen har sett av den, så ligner den på en kjempe fugl.
I romanen befinner vi oss i en av statene som grenser ut mot Mexicogulfen. Det er noe med stemningen i denne historien som gjør den intens, spennende er den i små topper, etter hvert som ungdommene roter seg opp i trøbbel. Jeg likte romanen godt, den er ørlite for slow etter min smak, men så er jeg også en utålmodig leser, riktig god påske folkens!