Etter vår lille kunstrunde på østlandet var det tid for å kjøre nordover. Vi stoppet i Lillehammer, for jeg har alltid hatt lyst å besøke Bjerkebæk. Veien hit var godt merket, så eiendommen var lett å finne, og sannelig var det ikke en stor fin parkeringsplass like utenfor.
Vi ble litt overrasket over den litt strenge fasaden på inngangspartiet, men guiden som tok oss med rundt, ga en veldig fin forklaring på dette. Besøket ble en blanding av å utforske på egenhånd, og å i en liten gruppe på fem, bli vist rundt inni byggene, av en formidler som kunne sine saker.
Historien om Sigrid Undset har jeg hørt mange ganger, både gjennom podkasten om henne på Historiske kjendiser, Kristin må vekk, bok av mor og datter Hjorth, Riksteaterets forestilling Undset i 2012 og Kristin B. Johnsens bok Jeg har bodd i dette landet i tusen år.
Av Sigrid Undsets forfatterskap har jeg, som mange andre bare lest Kristin Lavrandsdatter og Jenny, men det skal jeg gjøre noe med.
Etter å ha sett den flott oppsatte bibliografien på museet i dag, kjøpte jeg med meg Ida Elisabeth fra 1932.
Guiden på museet fortalte om Sigrids barndom, forholdet til faren, og om hvordan de satt godt i det frem til han døde. Hun snakket om den unge kvinnens lengsler etter å være fri fra åket det var å jobbe som sekretær, noe hun gjorde i ti år. Ti år som den lille familien stadig fikk mindre å rutte med.
Vi fikk høre om da hun traff og giftet seg med mannen sin, og om de tre barna. Hun mottok Nobelprisen i Litteratur i 1928, som første fra Norge. Så kom krigen, og politisk aktiv som hun var, måtte hun flykte til Amerika. Hun mister først en sønn, og så datteren, men kjemper mot nazistene fra USA.
Bjerkebæk kjøpte hun i 1921, etter å ha leid det i to år. Når hun var i landflyktighet under krigen, okkuperte tyskerne huset, som trengte en stor oppussing da hun returnerte. 10 juni 1949 dør Sigrid Undset, og det er sønnen Hans Benedict som arver huset. Fra 1998 har Kulturdepartementet eid huset, som sammen med hagen er et fint minnesmerke over en av våre mest fremtredende forfatteres liv og levnet.
Det var veldig fint å besøke museet, jeg nøt den gode stemningen som var tydelig under hele oppholdet, og stortrivdes i Sigrids stuer. Et besøk dit må du unne deg en gang det passer ☺
