Lungeflyteprøven tar oss med tilbake til 1600-tallet, hvor virkelige hendelser som det aldri har blitt fortalt om før, ligger til grunn for historien. Boken ligner ikke på noe av det andre jeg har lest av Tore Renberg, kanskje med unntak av Tollak til Ingeborg som jeg skal se fremført av Riksteateret i februar 2024.
Sachsen, 1681: Femten år gamle Anna Voigt tiltales for å ha drept sitt nyfødte barn. Blir hun kjent skyldig, vil straffen være døden.
Denne romanen folder ut den forbløffende fortellingen om Anna Voigt, om et samfunn som straffer sine døtre og sønner hardt, om tortur og henrettelser, om den medisinske lungeflyteprøven som ble starten på moderne rettsmedisin, om hevn, forfengelighet og ortodoksi, om gammel tid mot ny tid. Ut fra et unikt historisk materiale trer et mylder av skikkelser levende frem, skildret med stor innsikt og innlevelse.
For en helg jeg hadde sist uke, med denne historien, den er som et skattkammer for oss som liker faktiske hendelser satt langt tilbake i historien. Boken inneholder mange sider, men trekker en fra prologen og lovteksten i begynnelsen, og ser bort i fra kildeopptegnelsen, kart, illustrasjoner, listen over historiske personer, etterskrift og epilog, på slutten, så er en nede i temmelig nøyaktig femhundre lettleste sider.
De som virkelig vil fordype seg i hvem som var hvem i dette massive persongalleriet, kan gjøre det etter endt lesning, for takk og pris har Renberg spart oss for noter underveis i teksten. Lungeflyteprøven er en roman, og den er skrevet som en roman, en spenningsroman vil jeg påstå.
Vi er i en tid preget av befolkningens begrensede frihet, i forhold til grunnlaget de hadde for å gjøre seg opp egne meninger. Her konkluderes det raskt, gjerne bygget på antagelser og overdrivelser. Rettsvesenet er av en miserabel forfatning, og selv den betrodde gruppen av advokater, har lite å stille opp med, overfor presteskapet, og dets makt.
Pastor Carpzov og prestene i egnen trenger sårt en ny syndebukk, etter at det har blitt slutt på den siste pesten, den siste krigen, og ikke minst heksebrenningen, så det blir de fortvilte gravide jentene som får søkelyset på seg.
 |
| Detaljert illustrasjon fra boken som skaper god stemning |
Historien viser oss alt naget som ble Hans Heinrich Voigt til del, siden rikfolk, naboer og amtmannen, syntes han var kommet litt for lett til sin fine posisjon som godseier. Både kokke, huslærer og flere, rotter seg mot ham, når den 15 år gamle datteren (uten å vite at hun var gravid) føder et dødt barn hjemme på godset.
Heldigvis har den uhellsvangre familien noen på sitt lag, legen Johannes Schreyer og advokat Christian Thomasius. Disse to er litt mer oppegående enn de fleste andre, deres arena er naturvitenskap og de sider av jussen som forholder seg utelukkende til lovverket. Begge sier seg villig til å hjelpe familien Voigt.
I løpet av denne fortellingen danner det seg et tidstypisk bilde på netthinnen min. Vi hører om tjenerskapet, om skarpretteren og hans familie, om hvordan huslæreren endte opp som Annas lærer og om rettsprosessen.
Jeg skal ikke late som jeg forstår datidens forhold mellom papister og lutheranere etter reformasjonen, men dette er et av flere tema som romanen tar opp.
Romanen er delt i passe store kapitler, og i del to har det gått 14 år fra det noe ville kalle ugjerningen fant sted. Vi befinner oss nå fire år etter at Anna er død, og faren har kun en tanke i hodet, hevn.
Det tar selvfølgelig litt tid å sluke en bok på 500 sider, men ved å stikke til gubben en spennende krim, da vi var på hyttetur, så ble jeg sittende med nesen i Lungeflyteprøven, til den var slutt. Historien er medrivende fortalt, med mange høydepunkter, og mange små detaljer det går an å huffe seg over underveis. Heldigvis har verden gått videre...
Du trenger ikke være spesielt historieinteressert for å ha glede av denne romanen, for Tore Renberg viser her fortellerkunst av ypperste klasse.
Denne må du få med deg! ⚄