Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle falle for noe så gjennomkommersielt og "oppbrukt" som Mummi. Etter å ha hørt Hilde Østby sin bok Kart over ensomheten, hvor hun bruker historier og karakterer fra mummiuniverset i eksemplene sine, så ble jeg hekta. Jeg leste Det usynlige barnet og den svakt biografiske Billedhuggerens datter, og endte opp med å ville lære mer om Tove og kunsten hennes.
Tove Jansson tegnet sin første mummi på en uthusvegg før hun overførte Mummidalen til papir på 1940-tallet. Denne boken byr på en ny og innsiktsfull forståelse av hennes liv og kunst, fra fantasifullt barn til kunststudent, maler, forfatter, tegneserieskaper og illustratør, og som lesbisk bohem og finsk kulturikon.
Dette er en hyllest til kunstneren Tove Jansson, skaperen av Mummibøkene, som er elsket av barn og voksne over hele verden.
Forlag: Kontur
Utgitt: 2022/på norsk 2023
Sider: 111
Kilde: Leseeksemplar
Denne utgivelsen, boken om illustratøren og kunstneren Tove Jansson ga meg mange flere svar, enn det jeg fikk i Billedhuggerens datter.
Det var det ikke, noe som viser at Jansson hadde flere uttrykksformer å spille på.
Multikunstneren har ikke bare holdt seg på papiret, men skrevet skuespill og en libretto til en opera.
Hun laget også kulisser og kostymer, og har tegnet mange av salgsobjektene i mummiserien, som folk verden over kjøper i dag.
Finsksvenske Tove Jansson (1914-2001) ble født i Helsingfors to uker etter at første verdenskrig brøt ut. Faren var skulptør og moren illustratør, to rause mennesker som støttet datteren Tove i sitt ønske om å leve ut kunsten sin. Har du lyst å feire henne kan du heise flagget den 9 august, som siden 2020 har vært en årlig anbefalt flaggdag i Finland.
I en sommerferie på 1930-tallet skisserte en ung Jansson raskt en minimalistisk blyanttegning av et langneset, arm- og øreløst, grettent troll. Under skrev hun teksten "SNORK" med store bokstaver, som lyden av en irritert sniff, og la til frasen "Frihet er det beste". Dette var hennes siste bemerkninger i en filosofisk krangel om Immanuel Kant hun hadde med broren Per Olov.
Etter å ha blitt kjent med Tove Jansson vil jeg for ettertiden tenke på hennes store kjærlighet Tuulikki Pietilä, når karakteren Too-tikki dukker opp i bøkene. Sånn er det med flere av figurene i Jansson sine bøker, de er inspirert av venner og kjente av henne.
Det var interessant å lese om alle de bedriftene hun samarbeidet med, for eksempel da hun i 1952 ble bedt om å skrive en daglig stripe for Daily Mail. Dette skulle være satire over vår såkalte siviliserte livsstil, og et samarbeid som varte en årrekke.
 |
| Boken om Mymlen, Mummitrollet og Lille My fra 1951 |
 |
| Illustrasjon til forsiden på en essaysamling av Lars Bäckström 1959 |
Jeg er veldig glad i disse strektegningene i sort hvitt, enten det er Jansson eller andre som tegner. Denne her som heter Under velferdens overflate, sier mye om hvordan Tove Jansson valgte seg tematikk som er, dyster og/eller har et budskap å formidle.
Boken er nydelig, både før og etter jeg leste selve teksten, bladde jeg gjennom boken for å studere bildene nøye. Mange av illustrasjonene er striper eller bilder med tekst skrevet for hånd med gråblyant eller tusj, her måtte jeg frem med forstørrelsesglass for å tyde hva som sto der, men det ble som en lek inspirert av kunsten og full av utforsking og læring.
Mummi er for meg ikke lenger noe barnslig, kjenner du noen som er glad i kunst og tankevekkende historier, så er det bare til å anbefale den nye boken om Tove Janssons liv og kunst - ⚄