Mitt første møte med seriebøker var Nattmannens datter, skrevet av May Lis Ruus. Det er mange år siden jeg leste serien som jeg hadde stor glede av, og endelig dukket hun opp på radaren min igjen, med ny spennende psykologisk thriller i fire deler. Dette er første boken i serien, og heldige meg har bok nummer to liggende klar.
En sen ettermiddag sitter en fireåring alene i barnehagen og fingermaler på veggen. Han tegner en familie og et hus. Men rødfargen er ikke maling. Det er blod som stammer fra barnehageassistenten som ligger livløs på gulvet ved siden av ham. Da han blir funnet, er hans to yngre søstre som sunket i jorden, og politiet i Bergen frykter at de er blitt bortført.
Lise Lotte Mehl er barnevernspedagog og jobber som familiekonsulent, blant annet for fosterhjemmet til søskenflokken. Etter at Lise Lottes ektemann ble fengslet og dømt i en alvorlig straffesak, har hun kjempet seg tilbake til et normalt liv. Men da det viser seg en sammenheng mellom de to sakene, truer fortiden med å innhente henne …
Et annet sted forsøker en hardt prøvet mor å finne tilbake til sine barn. Alt hun ønsker, er å samle familien sin og gjøre den hel – én gang for alle.
For meg som jobber i barnehage, ble starten på denne boken ganske så dramatisk, både med skildringen av drittværet barna var ute og lekte i, og ikke minst det som skjer helt på slutten av dagen.
Det er mange detaljer i denne historien som skaper nerve, hovedpersonen Lise Lotte sin avhengighet, av noe leseren i begynnelsen ikke helt vet hva er, er en av dem. Vi følger også hennes eksmann, som sitter i fengsel, og ikke minst Chantal mor til barna som ble bortført fra barnehagen.
De to sistnevnte lever i en forskrudd virkelighet, som fikk denne leseren til å ergre seg over deres merkelige tanker, og de søkte valgene de tar for seg selv. Lise Lottes to eldste barn er flyttet hjemmefra, så dem hører vi ikke så mye om men datteren Iselin er et fint bilde på hvordan tolvåringer tenker og føler.
Ved bruk av overraskende vendepunkter, god fremdrift og ikke minst temmelig fargerike karakterer, gir Ruus oss i denne boken en heftig leseopplevelse. Det er spennende, og lesingen går fort unna, men det går også litt på troverdigheten løs. Jeg likte at handlingen er lagt til Bergen, selv om det ikke er i mitt nabolag, så var det gøy å lese om forfølgelsen Lise Lotte gjorde gjennom byen.
Jeg pirker litt på karakterene som er en smule karikerte, men en skal kanskje passe seg for å å påstå at sånne mennesker finnes ikke. Språkføring og oppbygging av plottet var helt etter min smak. Nå gleder jeg meg til å sette i gang med bok nummer to.