Leste du Det siste stykket hjem i fjor, er jeg overbevist om at du vil få med deg Natten reiser alene, som er bok nummer to i serien om sjefsetterforsker Jakob Weber, og hans team i Bodø. Forlaget kaller dette en arctic noir, mens Artemisias Verden bruker benevnelsen krimthriller. Begge treffer blink, for dette er langt mer enn "bare" en spennende krim, for i Kjerringøys vakre villmark skjuler det seg et mørke.
En fjellvandrer kommer til en hytte som ikke står på kartet. Nysgjerrig bestemmer han seg for å undersøke stedet, men da han nærmer seg hytta, kommer en skikkelse mot ham; en mann uten ansikt.
I en privat havn på naturperlen Kjerringøy ved Bodø isbader Tuva Mjelde og to venninner. Brått blir den ene venninnen sittende fast i noe under vann. I siste liten klarer Tuva å få trukket henne løs, men noe annet følger med til overflaten: det ille tilredte liket av en mann. Omtrent samtidig med det uhyggelig funnet på Kjerringøy blir den unge Veronika Paulsen funnet død i en liten og stusslig leilighet i Bodø. Et tragisk selvmord eller et iscenesatt drap?
Snart skal sjefetterforsker Jakob Weber og tidligere Kripos-etterforsker Noora Yun Sande stå ansikt til ansikt med en ondskap de aldri har opplevd maken til.
Allerede i prologen ble mine nerver satt på høykant, og hvem skulle tro at jeg kom til å lese hele boken med hjertet i halsen. Denne historien er ikke for sarte sjeler, en nerve ligger og ulmer gjennom hele boken, villmarken på Kjerringøy innbyr til mystikk i ulike innpakninger.
I perioder var jeg glad jeg hadde en fysisk bok å klamre meg fast til, for det karakterene går gjennom, er til tider voldsomme greier. Heldigvis er det mer til historien enn de bestialske scenene.
De personlige historiene til persongalleriet blir fulgt opp fra forrige bok. Det har gått et år siden Jakob Weber mistet konen sin og fikk en kjæreste og en halvbror inn i livet sitt. I begynnelsen av boken besøker han og halvbroren, Jakobs mor på aldershjemmet, og hun kjenner igjen Ole Andrè som Jakob, en utrolig rørende scene.
Noora Yun Sande, vår helt fra forrige bok, er fremdeles skadet etter tumultene sist. Hun vil delta i denne etterforskningen, men må bite tennene sammen, for å holde ut smertene i kroppen. Det er noe mørkt og litt tragisk over hennes fremtoning, men tematikken snakket til meg (er en hverdagshelt som daglig forsøker å skjule hvor vont jeg har i kroppen).
Utdrag fra en dagbok viser oss innsiden av ugjerningsmannens hode. Det er ikke før helt mot slutten løsningen blir avslørt, og jeg så virkelig ikke den komme. Litt ut av det blå tenkte jeg først, men dramatikken som avslutter historien, gjorde at jeg svelget den minikamelen.
På vei tilbake mot hotellet kikket Jakob seg over skulderen. Mot nordøst visste han at Strandåtinden lå. Fjellet som ifølge Tuva hadde vært et av Emilios siste prosjekter. Jakob så ikke fjellet i mørket. Likevel følte han en tilstedeværelse der ute i natten. Noe taust og observerende.
Vi er i vakre nordnorge i denne boken, og det mangler ikke på naturskildringer. Mørke og ufremkommelige områder, bidrar til en dyster stemning, som en ugjerne vil bevege seg inn i. Tematikk: mobbing og maktmisbruk. Drittsekken Stein Jarle fra forrige bok skaffer seg en informant i politiet, og tanken på hvem dette kunne være, preget lesingen min.
I denne boken henger alt sammen med alt, med flerdimensjonale karakterer og høy spenningskurve, er dette en krim jeg gjerne anbefaler videre ⚄
SAS kansellerte flyet mitt på lille julaften, resten av familien hadde allerede kommet seg av gårde, hver til sin kant, og jeg ble hensatt hjemme alene helt frem til tredje juledag. Jeg fikk kjenne på mange følelser i disse juledagene, men priste meg lykkelig over å ha Natten reiser alene til å ta vekk tankene på at det faktisk er jul. Jeg kommer alltid til å forbinde denne boken med ufrivillig alenehjemmejul ☺