Februar er romanen som gjorde Johan Lindvall til forfatter. Som klangen av navnet røper, er Lindvall svensk, men han bor i Oslo og skriver på norsk. Av yrke er han komponist og musiker og har i tillegg utdannelse fra Skrivekunstakademiet i Hordaland.
Forholdet med Malin tar slutt, og bruddet setter i gang en kaskade av minner hos Johan. Han minnes barndommen på gården utenfor Göteborg, den døde moren, familien, forelskelser, og tiden som student i Oslo.
Hvem er han, og hvem kunne han ha blitt? Går det an å opprettholde relasjoner til andre når man ikke klarer å holde orden på sitt eget liv?
Februar er en fri, assosiativ fortelling om savn, sorg og kjærlighet.
Forlag: Kolon
Utgitt: 2023
Sider: 164
Kilde: Leseeksemplar
Da jeg leste åpningsscenene i denne romanen tittet både Jon Fosse og Virginia Woolf frem, og sa takk for sist til meg. Bevisstheten til hovedpersonen strømmer ut, og mangelen på punktum gjorde at det var bare til å klamre seg fast.
Februar røsker litt i følelsene mine, da jeg leste "jeg feiret jul i Berlin en gang" tenkte jeg først, å så gøy. Men så forsto jeg hvorfor, og det var ikke like kjekt lengre. Sånn holder historien leseren i ørene, en har ikke før sluppet ut pusten, og tenkt, nå er det trygt, også smeller han til med en bit av historien, som får meg opp på tå igjen.
Når han ganske tidlig i historien forteller om moren sin, reflekterer han rundt ensomhet:
Hun snakket om å flytte til Middelhavet, bo i et hus ved en strand og sitte på en balkong og se på havet, og det medførte vel en annen type ensomhet, en ensomhet som ikke var et resultat av et nederlag, men konsekvensen av et valg, og det skjedde ingenting, hun lærte seg ikke fransk...
Det handler om å vokse opp i en turbulent familierelasjon, om ensomhet og utenforskap, og ikke minst om skammen over å ikke ringe en gammel mormor.
Romanen er skrevet i et mollstemt språk, ordvalg og måten setningene flyter sammen på, er absolutt blant det beste jeg har lest. Det samme vil jeg si om oppbyggingen av historien, hvordan hele bildet ikke viser seg, før alle bitene i puslespillet er på plass.
Det er en nydelig liten perle av en roman Johan Lindvall debuterer med, og jeg håper inderlig at han er i gang med en ny bok ⚄