J.M. Coetzee er en av vår tids fremste forfattere, og en forfatter jeg har vært innom mange ganger. Til 1001-lesesirkelen har jeg valgt hans bøker tre ganger, blant annet Vanære som scoret full pott på terningen. Verkene til Coetzee er ofte korte, og tilsynelatende enkle, men har en kompleksitet som krever litt av leseren. Polakken er en grei oppvarming, hvis du ønsker å bli kjent med hans forfatterskap.
Romanen stiller spørsmålet om vår forhåndsforståelse av hva kjærlighet er. Kan man drive frem kjærlighet? Er det i det hele tatt mulig å forstå hverandre?
Etter en konsert i Barcelona faller den polske pianisten Witold for arrangøren Beatriz. Hun gjengleder ikke følelsene, i alle fall ikke innledningsvis. Med slående utholdenhet sender han henne musikk, brev, poesi, invitasjoner til å reise. Etter hvert, nærmeste motvillig, men også på egne premisser, begynner hun å utforske hans verden.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2022/på norsk 2024
Sider: 144
Kilde: Biblioteket
Beatriz og pianisten Witold kjenner hverandre ikke, men må tilbringe tid sammen i forkant og etterkant av konserten han holder i Barcelona. Han var født i de verste av tider, Polen 1943, mens hun ble født i 1967, og levde opp under helt andre forhold enn ham.
De konverserer, småpraten er ikke enkel, siden begges engelskkunnskaper kommer til kort, når de beveger seg inn på tematikk som virkelig opptar dem. I sin uvitenhet tolker hun ham, ilegger ham tanker og meninger han kanskje ikke har, mens hun også tilegner ham en bakgrunn, som hun bare antar han kommer fra.
I tillegg til å handle om språk og kulturforskjeller, har teksten en fin klang av Chopin over seg. Gjennom hele romanen hører vi om poeten Dante Alighieri og hans Beatrice, dette underbygger kjærlighetshistorien som Vitold opplever, på en glimrende måte.
Til tross for stor aldersforskjell og hennes uvilje mot å innlede et forhold til mannen, så finner de ut av det med hverandre. Etter han har reist videre møtes de, først i Girona, en kort kjøretur fra Barcelona, og siden på Mallorca, hvor han holdt konsert og hun inviterte ham til å bli noen dager i hennes fritidshus.
13. På motorveien, ved avkjørselen til Malgrat, kjører hun forbi et ulykkessted: et virvar av metall, politibiler, en ambulanse. Hun grøsser. Hva om det hadde vært meg? Hva ville folk sagt? Hva gjorde hun i Girona?
Han vil ha henne med til Brasil, men der setter hun foten ned. Det er aldri tvil, han elsker henne høyt, og hun gjengjelder ikke kjærligheten. Hun har medlidenhet med ham, og hans litt ubehjelpelige måte å formidle dette på.
Romanen er delt i seks deler, og hver del har avsnitt tydelig merket med nummer. Det er mye luft i romanen, til glede for den som leser sakte og lar betydning av ord og setninger synke inn.
28. Hun tenker på hvordan det ville være å dele seng med den store, knoklete kroppen, og gyser av motvilje. De kalde hendene på kroppen hennes.
Teksten har et lineært hendelsesforløp, men byr på noen overraskende vendinger med jevne mellomrom. Historien avsluttes også i motsatt ende av hvor den begynte, en slutt helt etter min smak, som var med på å gjøre dette til en roman jeg gjerne anbefaler videre ⚄
Elida og jeg leste boken samme dag, les gjerne hennes omtale!