Nina Ring Aamundsen er en ny forfatter for meg, men hun er absolutt ikke noen nybegynner innen litteraturen. Hun har vært forfatter, tv-tekster, forlagsredaktør og oversetter det meste av livet. Maria, Maria er hennes andre barnebok.
Maria er en uvanlig jente som bor i et uvanlig hus på et uvanlig sted og da er det ikke så underlig at det hun opplever er noe helt uten- om det vanlige.
Før ble barn som Maria gjemt bort på institusjoner ute av syne. Nå er disse barna midt iblant oss og de beriker oss for de er ikke så uvanlige likevel.
Og hva med Maria? Vi følger henne ut i den store verden og er hun egentlig så annerledes?
Maria er en liten, ensom jente på 6 år. Hjemmet hennes er en seng på en sovesal, sammen med mange andre barn, på Jonsokhjemmet. Hun vet ikke hvorfor hun er der, familien sin har hun aldri sett, så det er ideen om at det finnes en mamma som er glad i henne et sted, som holder henne oppe.
Litt etter litt lærer vi Maria å kjenne, hun holder seg mye for seg selv, har temperamentsfulle utbrudd, og blir stemplet som stum.
Det er uvisst hvilken tid vi befinner oss i, men flere detaljer vitner om at det må være for en god del tiår siden. Bortsett fra nattevakten Synne, har de andre voksne på institusjonen stemplet Maria som dum. De legger henne i reimer når hun viser sin frustrasjon over ting, og har som overordnet mål å holde ro i rekkene.
Dette er ikke gode vilkår for barn å vokse opp i, og Maria har det heller ikke godt, men hun blir enda mer redd når hun overhører noen snakke om at Jonsokhjemmet skal legges ned. Hvordan skal da mamma finne henne?
I del to er dagen der, myndighetene har funnet adoptivforeldre til Maria, og hun blir hentet. Hennes nye adoptivforeldre er snille, men guttene hun møter i skogen, kvepper når de ser utseendet hennes. Nå er det ikke de voksne som mobber og kniper, men barna som hun skal komme til å måtte gå på skole med, så tiden frem til første skoledag blir lei. Heldigvis har hun flyttet til et åpent samfunn, hvor alle kjenner alle. Hun får en venn med godt nettverk, og adoptivmoren hennes tar en prat med de slemme guttene.
Romanen er beregnet for barn fra ca 9 år, gjerne som høytlesning, siden her er mye en bør og kan snakke om underveis. Voksne kan også ha stor glede av å lese den, det hadde jeg. Historien er lavmælt og fortalt med respekt for alle de involverte. Det er ikke alt vi får svar på i romanen, og enkelte detaljer forble et mysterium for meg.
Det var greit å bli minnet på den tiden, hvor barnehjemsbarn virkelig var en utsatt gruppe, og å lese en skildring fra denne epoken, som avsluttes med masse håp.
Jeg anbefaler gjerne Maria, Maria videre⚄