Løvinnen er den femte boken i serien om inderen Harinder Singh, som er politietterforsker i Oslo. Jeg har tidligere bare lest Den stille uke, også har jeg lest Tyv (ikke i serien) som jeg likte veldig godt.
Det har gått fire år siden Amandeep Kaur rømte fra Norge under dramatiske omstendigheter. Ingen har hørt fra henne siden. En dag dukker en eske med eiendelene hennes opp hos familien. Politietterforsker Harinder Singh gjør alt for å finne niesen.
Samtidig blir en kjendisadvokat skutt og drept på åpen gate i Oslo sammen med et tilsynelatende tilfeldig offer. Med Harinder som leder for etterforskningen, jakter politiet en kald og profesjonell morder. Men når gjerningspersonen viser seg å kunne være en som står ham nær, blir han tatt av saken og tvinges til å ta loven i egne hender.
For Harinder Singh blir det denne gangen dypt personlig, aldri har mer stått på spill.
Historien sparkes i gang med en spennende scene fra Mali, hvor Amandeep Kaur er på jobb. Så forflytter vi oss til gangsterbyen Oslo, og politikammeret som skal oppklare, flere forbrytelser, blant andre rovmord på åpen gate.
Da dette er en tradisjonell politikrim med fokus på etterforskning, så sier det seg selv at det er mye frem og tilbake før etterforskningsgruppen har alle svarene på bordet. Persongalleriet blir stort når alle har en rolle: politi, rettsvesen, pårørende og ugjerningsmenn, for å nevne noen. Kladdeboken hvor jeg skrev ned navn og deretter satt piler mellom de som hørte sammen, så ut som rene kunstverket etter hvert.
At karakterene er solide er det ingen tvil om, og tøffere jenter enn dem man møter her, skal en lete lenge etter, de kjører på som noen løvinner hele gjengen.
Gary McAllister hylte. Falt med armene først og krasjet i pissoaret på vei mot gulvet. Ble liggende og ynke seg med smekken åpen mens han stirret på henne med vidt oppsperrede øyne.
- Du skjøt meg! ropte han, som om han ikke kunne tro at det var sant. Hen la vekk pistolen, låste opp dodøra og trakk på skuldrene.
- Jeg sa jeg ville prøve å bli bedre, ikke perfekt.
Bortsett fra et par scener tidlig og sent i historien, så byr ikke denne krimmen på de skumleste scenene. Krim er mye mer enn høy spenningskurve, men for at jeg skal bli sugd inn i historien er det viktig at jeg ikke må bruke alt for mye av oppmerksomheten min på å pusle plottet sammen.
Selv om jeg syntes teksten kunne fremstått litt "ryddigere", så gjorde korte kapitler og et godt språk boken til en bladvender. Mye faller på plass mot slutten, og jeg kan ikke annet enn å glede meg til neste bok i serien ⚃
Flere bloggere om Løvinnen: Henningbokhylle og Bokbloggberit