Jeg liker godt at Jo Nesbø har forskjellige skrivestiler, og da jeg leste Kongeriket koste jeg meg virkelig. Derfor var det med fryd, jeg skulle gå sommerferien i møte, med oppfølgeren til denne, her møter vi nemlig igjen de litt skakkjørte brødrene Carl og Roy Opgard.
På mange vis har brødrene Carl og Roy Opgard hatt suksess i livet. Så mye suksess som det er mulig å ha i ei lita bygd som Os, i alle fall. Carl er sjef for bygdas råflotte spahotell, mens Roy driver bensinstasjonen og har planen klar for en fornøyelsespark med berg- og dalbane. Men da det ligger an til at den nye riksveien vil bli lagt utenfor bygda, må noe gjøres, selv om metodene som kreves er skitne. Heldigvis har brødrene litt erfaring med den slags.
Samtidig har lensmannen fått tak i ny teknologi som han mener kan bevise at brødrene står bak en rekke drap som ligger tilbake i tid. Og flere skal det bli. Det er som Roy sier om berg- og dalbanen: «Når den først har starta, er det for seint å hoppe av.»
Det er Roy Opgard som er fortellerstemmen i denne boken, som er en spenningsroman med flere krimelementer. Med en hovedperson som har syv mord på samvittigheten og en politistasjonssjef som jakter på mannen han mener drepte faren hans, så byr romanen på mengder av intriger og ikke minst spennende scener.
Mange av intrigene foregår mellom brødrene, som tynges av de sterke familiebåndene, mens de spenner ben under hverandres planer, og går i strupen på hverandre for et godt ord. Lojaliteten er der, men det er mye hat mellom dem, og i denne boken kommer det frem sannheter, som begge prøver å vri seg unna.
Hvorfor hiver du broren din under bussen? Han er tross alt...
Tross alt det jeg har igjen av slekt, fullførte jeg. Vel...
Vel?
Noen familietrær sprer sjukdom og burde vært kutta ned for lengst. Hun så på meg med et blikk som om hun grøssa. Så var hun ute av bilen og borte i regnet. Orda mine hang igjen i bilen som et ekko. Jeg grøssa sjøl.
Historien er satt i en liten bygd på tusen mennesker, hele kommunen rommer et par tusen til, men selv om forholdene er små har de både spa og et fotballag som stadig rykker opp. Relasjoner og roller går litt over i hverandre, som den tidligere treneren av opprykkslaget OS, som også er lensmannen som skal skille rett fra galt i kommunen.
Det handler om svindel, bestikkelser, forfalskning av rapporter og gjengjeldelser, men en lyserød tråd byr på litt romantikk gjennom hele romanen. En ulv observeres også flere ganger i historien, og mot slutten får vi høre hvordan en ensom ulv, utstøtt av flokken er mye mer sårbar enn en puma som lever alene 50 uker i året.
Kongen av Os har i det hele tatt mange nydelige refleksjoner, rundt meningen med livet, dette likte jeg veldig godt. Språket Jo Nesbø bruker er (som vanlig) fylt med referanser, både til musikk, kunst og litteratur, noen ganger litt påklistret, men som oftest åpnet det opp for fine mentale bilder. Noen ord måtte jeg slå opp for å få mening i som, mimetisk begjær, preemptive strike, my six o`clock og dødsorskurd. Vet ikke helt hva jeg synes om dette, at det bremset leseflyten, det er helt sikkert.
Brødrene Carl og Roy Opgard er uredd og skruppelløs, men de har som katten ni liv. Romanen er handlingsmettet og medrivende, det er det ikke tvil om, god underholdning i mine øyne, selv om det til tider ble litt "over the top".
God sommerferielesning? absolutt! Jeg anbefaler den gjerne videre⚄