Den amerikanske forfatteren Paul Auster døde i april i år, 77 år gammel. Han var gift med den norskættede forfatteren Siri Hustvedt. Jeg har ikke lest Auster før, men lot meg virkelig henføre av denne nydelige historien, så det skal jeg gjøre noe med.
Sy Baumgartners liv har vært definert av kjærligheten til kona Anna. Når han nå, ni år etter at hun døde i en ulykke, stiger inn i 70-årene, strever han fremdeles med å finne ut av hverdagen uten henne.
Minner trenger seg frem og fletter seg sammen med dagligdagse gjøremål. Baumgartner ser tilbake på tiden da han og Anna møttes som fattige studenter, på forsøkene deres på å leve av egen skriving i New York, på alle tiårene med lidenskap. Han opplever å finne kjærligheten på nytt, samtidig som han kastes stadig lengre bakover i sin egen, mangslungne familiehistorie.
Baumgartnerer en rik og intelligent fortelling om skjønnheten i de små øyeblikkene, fra en av USAs største romanforfattere.
Åpningsscenen i denne romanen beskriver hovedpersonen og en rekke uheldige omstendigheter, som fører til en ulykke. Han får assistanse av mannen som er innom for å lese av strømmåleren, en sær type med stort hjerte. Vi hører også om UPS-Molly, damen som har levert 412 bokpakker på døren hans, et sørgelig resultat av hverdagslivets ensomhet.
Etter mange avbrutte forsøk på å ringe sin søster, kimer det plutselig i dørklokken:
Så vidt Baumgartner kan forstå, er uttrykket i Eds øyne både håpefullt og fortvilet. En merkelig kombinasjon, tenker han, og da Ed hilser ham med et forsiktig smil, er virkningen enda mer forvirrende - som om måleravleseren halvveis forventer at døren sil bli smelt igjen rett i ansiktet på ham. For å døyve mannens uro inviterer Baumgartner ham inn.
Takk Mr. Boom Garden, sier mannen idet han skrider over terskelen. Det setter jeg pris på. Baumgartner, som er mer lattermilde enn fornærmet over radbrekkingen av navnet sitt, sier: Kan vi ikke like gjerne tiltale hverandre ved fornavn?
I fortsettelsen får vi høre om Anna Blume, kona til Baumgartner som døde for 10 år siden. Denne delen gir oss også en historie om en ung jente som var superflink å spille baseball, men som ikke fikk fortsette, for spillet var bare for gutter, når barna nådde en viss alder, og flere skråblikk på det amerikanske samfunnet.
Romanen fremstår som fragmentert, da flere av historiene har et eget plott, men alt henger sammen, i den overordnede handlingen. Baumgartner er en aldrende fenomenolog og forfatter ved et Princeton-fakultet. Han har begynt å surre litt, og nå drømmer han at Anna ringer ham på hennes frakoblede telefon, som fremdeles står på det urørte kontoret hennes.
Anna selv er med i romanen, når hun i det ene kapitlet i førsteperson forteller fra sitt siste biografiske stykke. Kanskje det er mer biografi i denne romanen, for når vi hører om Baumgartners slekt, dukker det opp en morfar som døde i jødemassakrene i Russland under 2. verdenskrig, og en mormor som het Ruth Auster.
Selv om historien fortelles fra flere vinkler, finnes det noen ledetråder. En student vil skrive phd på Annas dikt, Baumgartner har selv en bok han vil få ferdig, også har vi jo den fine Ed Papadoulous, strømmålermannen, som dukker opp igjen.
Litt spenning, humor og overraskende vendinger gjorde denne romanen til en jeg satt stor pris på å lese. Alderdom, sorg og savn har funnet meg i flere romaner i det siste, dette ble Paul Austers siste bok, før han døde i fjor, det bidro til stemningen jeg gikk inn i lesingen med.
I likhet med Beathes bibliotek, anbefaler jeg gjerne boken videre⚄