Nå er det lenge siden jeg har lest noe av Line Baugstø, det er kun Fører av grå folkevogn og Egne rom jeg har fått med meg, men nå når sommeren er på hell, var det endelig tid for Evil grandma.
Mona er i sin beste alder, men det er det ingen andre som skjønner. Hun er litt for tykk, unngår motbakker og foretrekker sofaen framfor helsestudio. En kveld overmannes hun av skyhøyt blodtrykk og et sterkt ubehag. Selv er hun redd hun har fått et hjerteinfarkt, men den unge legen kaller det panikkanfall. Hun har nettopp fått vite at hun skal bli bestemor.
Da sønnen og den gravide svigerdatteren Alma får vannlekkasje hjemme, flytter de inn hos Mona. Rotet i den lille leiligheten vokser parallelt med Monas irritasjon. For å avreagere oppretter hun en hemmelig instagramkonto: evilgrandma65. Endelig har hun funnet en kanal der hun kan si sin hjertens mening uten å tenke på konsekvensene.
For en herlig leseopplevelse dette ble! Jeg vil ikke påstå at dette er en morsom roman, til det er det alt for mye sorg og lidelse. Galgenhumor er vel det rette ordet, men alle de vonde følelsene en får, når en blir misforstått og utelatt, gjør at latteren som vil opp, blir sittende fast.
Selvfølgelig får det konsekvenser at Mona åpner den fatale instagramkontoen. Jeg heiet på henne hele veien, det vil nok alle gjøre som lett kan sette seg inn i situasjonen Mona befinner seg i.
Mona er 65 år, stiv i kroppen og tungpustet, men fremdeles i jobb. Hun bor alene, og får oppleve marerittet når sønnen og kjæresten hans flytter inn til henne. Mer utakknemlige barn skal en lete lenge etter, jeg hadde ikke problemer med å forstå ergrelsene som raste i Mona.
Alle situasjonene hun kommer opp i er i det hele tatt veldig gjenkjennelig, og reaksjonen til Mona er nok ganske uforståelig, for de som ennå ikke har snust på "den usynlige alderen".
Mona holder sammen med bestevenninnen Annemor, de er ikke enige om alt, men støtter hverandre. Helt til det renner over for Annemor, og det er Mona det går utover - til gangs. Mona føler seg misforstått og sviktet, av alle egentlig, er hun urimelig? eller dum?
Det er ingen lett situasjon hun befinner seg i, og den store ensomheten som Mona opplever etter bruddet med Annemor er skikkelig vond lesning.
Jeg koste meg med denne historien, slutten var kanskje litt "enkel", happy er den i alle fall, og godt er det, for kjære Mona unner jeg alt godt ⚃