Frits De Bourg er en norsk forfatter som debuterte i 2013 med En kald død. Øyenvitnene er hans sjette og mest komplekse fortelling om journalisten Nicolay Wolff: den sympatiske hovedpersonen i en hardkokt sjanger. Jeg har ikke lest denne serien, men angrer litt på at jeg hoppet rett i bok nummer seks, for dette var bra.
En gammel lastebåt forliser utenfor Sørlandskysten. Syv år senere innhentes mannskapet av brå død, én etter én.
En tidligere kjæreste dukker opp etter mange år og ber Nicolay Wolff om en tjeneste. Han skal ta en prat med en tenåring. Med tjuefire kroner og en lunken pils å leve av i tre dager, kan han ikke unne seg luksusen å si nei til tusen kroner. Han gjør som han blir bedt om, og regner seg ferdig med det. Men Ulla Stevenson har en skjult agenda.
Forlag: Vigmostad/Bjørke
Utgitt: 2024
Sider: 303
Kilde: PDF fra forlaget
Jeg digger historier som drar leseren inn med en gang, sånn som i Øyenvitnene. Historien utspiller seg på slutten av 50-tallet, og alle detaljer passer nøye inn i dette bildet.
Nicoaly Wolff titulerer seg som journalist, men han har en bred erfaring, og får i løpet av handlingen, vist hvor "streetsmart" han er. Som coveret indikerer er det noe ramsalt over historien, både i sjargongen og ikke minst i stedene vi besøker.
D/S Hallvard som gikk ned var ikke hvilken som helst skute, og snart pekes det tilbake mot krigen som nettopp er slutt.
Wolff er en ensom ulv som ikke har HMS i fokus. Han maler seg selv inn i hjørner, strekker strikken for langt, og tirrer på seg alle de feile folka, noe som stadig vekk får spenningskurven til å peke oppover.
Øyenvitnene har som sagt et nydelig ferniss av 50-tall, og tar opp et problem som vi ikke har i vår tid. Historien er spennende og språket Frits de Bourg bruker inneholder mye humor. Et par tre ørsmå flørter er det romantiske alibiet i denne historien, mer kan en kanskje ikke vente av sliten periodedranker av en krigsseiler.
Jeg likte denne krimmen veldig godt, jeg holdt rede på plottet hele veien, kun med unntak av noen få korte passasjer. Mot slutten tar spenningen seg godt opp, før løsningen åpenbarer seg og alle baller som er kastet opp, lander igjen.
