Huset med den blinde glassveranda er Herbjørg Wassmo sin debutbok, og for en debut hun gjorde. Boken kom ut i 1981 da forfatteren var nesten 40 år, og er første bind i trilogien om tyskerungen Tora.
Historien starter når Tora er rundt 12 år. Hun bor på en øy nord i landet, i et hus med flere fattige familier. I hennes leilighet er det kun moren Ingrid og stefaren som bor sammen med henne. Etterhvert begynner Henrik å misbruke lille Tora, mens moren jobber kveldsskift på fiskemottaket. Hun var fra før en ensom liten jente, som stadig vekk fikk høre at hun er tyskerunge, uten helt å forstå hva det betyr. Når stefaren Henrik begynner å komme inn til henne blir hun en redd, ensom jente som trekker inn i seg selv, og ikke betror seg til noen.
Kjære Gud, trur du at du kunne unnvære han Henrik her på jorda?
Herbjørg Wassmo skriver poetisk og vakkert om fattigdommen som regjerte i Norge i etterkrigstiden. Hun har et tydelig kvinneperspektiv i teksten sin, og klarer å formidle en troverdig hverdag for kvinnene på øyen. Bortsett fra husfrua med alle barna som har blitt frelst, så klarer alle kvinnene i romanen seg veldig godt. Til og med Tora, som er et vanskjøttet barn har en indre styrke.
Når siste cd surret på cdspilleren, satt jeg med knyttede never og sa
"dø, dø, dø", helt inne i, og sterkt revet med av det som foregikk i boken. Neste bok, "Det stumme huset" er bestilt - jeg kan nesten ikke vente for å høre fortsettelsen.
Tidligere har jeg bare lest Et glass melk takk, (som skremte vettet av meg,) og Hundre år. Det var da jeg leste Disse øyeblikk at jeg fant ut at jeg ville lese mer av henne. Når Ingunn skriver om denne boken får jeg det sparket bak som jeg trengte for å sette i gang med denne trilogien. Takk Ingunn!
Lyttetid: 07:23
Innleser: Marit A. Andreassen
Kilde: Biblioteket