John Olav Nilsen + Frode Grytten = fantastisk teater!

Foto: DnS

Forventningene var ikke akkurat skrudd i taket før jeg skulle å se "Sånne som oss" på DnS Teaterkjelleren i går. Frode Grytten (nynorsk?) og John Olav Nilsen sin musikk som jeg aldri hører på...  Takk og lov at jeg har årskort på teateret, for da går en gjerne å ser alle stykkene, uten å tenke så mye gjennom om det er noe en har lyst å se. I går fikk jeg meg en stor, positiv overraskelse med "Sånne som oss", et fantastisk stykke som finner sted i et rom, i en høyblokk i bydelen Loddefjord i Bergen.

I dette stykket er det musikk og sang, men det er ikke en musikal. Skuespillerne går ut av virkeligheten i de mange musikalske innslagene. For å få denne iscenesettelsen til å fungere har Thea Hjelmeland gjort en kjempejobb. Hun har omarrangert musikken kun med stemme, og er med på scenen som en "usynlig"ånd i bakgrunnen. Dette var veldig stemningsfullt og fungerte godt i mine øyne.

Handlingen er såre enkel: Et voksent par bosatt i Loddefjord sliter med forholdet. Sønnen deres kommer hjem og forteller at han skal gifte seg dagen etter. En trafikkdrept lillesøster spøker i krokene, og ubehandlede følelser rundt denne ulykken for mange år siden, har skakkjørt hele familien. 

Her var mye kraft nerve i stykket, og som publikum forandret det jeg trodde det skulle handle om seg underveis. Derfor ble også stykket i mine øyne, bedre og bedre etterhvert.
Jonatan Filip spilte en troverdig Tom, en karakter tatt rett ut av det som i mitt hode er miljøet i disse blokkene i Loddefjord. Han er sint og uvøren, og en sånn type en ikke vil møte en sein kveld på by`n. I begynnelsen av stykket trigget han noe i meg, som satte meg litt ut av spill. Ingvild Bygdnes var hans motspiller og kjæresten Emilie. Hun spilte også veldig godt, men jeg kunne ønske at den vakre sangstemmen hennes hadde kommet enda tydeligere frem.
Bak scenen har Lasse Kolsrud gjort en kjempejobb med å sy sammen Gryttens tekster og Nilsens musikk til forståelig teater. Han startet sin regissørkariere for 15 år siden med Bikubesong, noe som resulterte i Heddajuryens debutantpris i 2004. Med dette stykket er det Grytten som debuterer, for tekstene er det første Frode Grytten har skrevet direkte for teater.

Jeg flesker til og kaller dette stykket fantastisk. Fordi det er veldig her og nå, satt i et miljø alle kan kjenne seg igjen i. Her er mye sterke følelser om skyld, anger og tilgivelse, mye latter og litt tårer. Det er fantastisk fordi jeg fikk mye mer enn jeg kom for, og det er alltid godt. All honør til Frode Grytten, Thea Hjelmeland og Lasse Kolsrud som har fått dette til!