Breakfast at Tiffany`s har fått klassikerstempel, og etter å ha lest boken skjønner jeg hvorfor. Han skriver knakende bra! Jeg leste boken på engelsk, og satte dermed ned lesetempo betraktelig og fikk med meg hver minste lille vittighet, stemningsendring og ironisk sleivspark.
Tittelen er så kjent at det grenser opp mot et ordtak. For de mindre bevandrede i de sofistikerte sfærer i New York, (som meg) kan en jo tro at Tiffany`s er en restaurant, noe det selvfølgelig ikke er. I denne boken er vi altså i The big apple, under andre verdenskrig. Den handler absolutt ikke om krigen, ikke et ord er nevnt om den.
Som jeg nevnte i Boken på vent ble boken mottatt med en viss forferdelse. Her handler det om en jente med heller løssluppen moral når det kommer til de kroppslige. Hun er et godt menneske og en god venn, så særlig amoralsk syntes jeg ikke hun er. Boken hadde nok ikke fått den strengeste bestemor fra bibelbelte til å lee på et øyelokk i dag.
Kort fortalt, Holly Golightly bor i en høyhus i NY, hun har mistet nøkkelen til ytterdøren, og ringer på til naboene for å komme inn om natten. Favorittnaboen kaller hun Fred etter sin bror, og det er det eneste navnet vi får på ham. Han drømmer om å bli forfatter, og blir etterhvert mer og mer opptatt av Holly.
Capote har knippe aktører i boken som fort får tydelige personligheter. Det som skjuler seg i handlingen som avdekkes etterhvert, er det verdt å ikke røpe, derfor klarer jeg ikke si mer om den. Vi får forklart tittelen, og etterhvert blir det en del action. Vennskapet mellom Holly og Fred er vakker kjærlighet, men det dukker også opp andre forhold som krydrer bokens handling.
Dette er en bok jeg anbefaler deg å bruke noen timer på. Språket var morsomt og fint, og jeg leste litt halvhøyt for meg selv for riktig å nyte den amerikanske aksenten. Dette ble min bok nummer 51 fra 1001 bøker du må lese før du dør.
Tittelen er så kjent at det grenser opp mot et ordtak. For de mindre bevandrede i de sofistikerte sfærer i New York, (som meg) kan en jo tro at Tiffany`s er en restaurant, noe det selvfølgelig ikke er. I denne boken er vi altså i The big apple, under andre verdenskrig. Den handler absolutt ikke om krigen, ikke et ord er nevnt om den.
Som jeg nevnte i Boken på vent ble boken mottatt med en viss forferdelse. Her handler det om en jente med heller løssluppen moral når det kommer til de kroppslige. Hun er et godt menneske og en god venn, så særlig amoralsk syntes jeg ikke hun er. Boken hadde nok ikke fått den strengeste bestemor fra bibelbelte til å lee på et øyelokk i dag.
Kort fortalt, Holly Golightly bor i en høyhus i NY, hun har mistet nøkkelen til ytterdøren, og ringer på til naboene for å komme inn om natten. Favorittnaboen kaller hun Fred etter sin bror, og det er det eneste navnet vi får på ham. Han drømmer om å bli forfatter, og blir etterhvert mer og mer opptatt av Holly.
Capote har knippe aktører i boken som fort får tydelige personligheter. Det som skjuler seg i handlingen som avdekkes etterhvert, er det verdt å ikke røpe, derfor klarer jeg ikke si mer om den. Vi får forklart tittelen, og etterhvert blir det en del action. Vennskapet mellom Holly og Fred er vakker kjærlighet, men det dukker også opp andre forhold som krydrer bokens handling.
Dette er en bok jeg anbefaler deg å bruke noen timer på. Språket var morsomt og fint, og jeg leste litt halvhøyt for meg selv for riktig å nyte den amerikanske aksenten. Dette ble min bok nummer 51 fra 1001 bøker du må lese før du dør.
