Denne boken ble kåret til årets barnebok av The sunday times i 2013. Siden jeg er glad i gode barnebøker med flotte illustrasjoner var dette en bok jeg så fram til å lese.
![]()
Forlaget om boken:
Du har sikkert opplevd det selv: Mamma drar på jobbreise og lar pappa sitte igjen med ansvaret. Og en lang liste med ting han må huske på mens hun er borte. Den viktigste tingen på den lista er at han IKKE MÅ GLEMME MELKA.
Dessverre er det akkurat det han gjør. Så neste morgen, før frokost, må han ut og kjøpe melk. Men hvorfor tar det så lang tid?
Faren i Heldigvis hadde jeg melka har en ellevill historie å fortelle. Klart det er vanskelig å komme seg hjem i tide når man støter på tidsreisende dinosaurer, ildsprutende vulkaner og dansende dverger underveis. Heldigvis hadde han melka.
For meg som er bergenser og har et språk kjemisk fritt for a-endinger, leser jeg tittelen som "Heldigvis hadde jeg melket". Dette betyr jo noe helt annet, men selv om jeg vet (av teksten bakpå boken) at det er melken det er snakk om, så henger ikke hodet med.
Å henge med i handlingen i denne boken er ikke problematisk, det gikk i en drivende fart, og selv for meg som er en voksen dame, så var den gøy å lese. Illustrasjonene til Skottie Young er i en klasse for seg, og jeg satt lenge ved noen av dem for å nyte alle detaljene. Teksten er humoristisk, vi møter sjørøverdronningen som aldri har hørt om å gå planken, og når faren må demonstrere blir han i siste liten reddet av at en taustige daler ned foran øynene sine. Det er professor Steg i sin "svevende-ball-person-fartøy", som kommer ham til unnsetning. Disse sammensatte ordene går igjen i boken og gjør den forunderlig artig å lese. De to blir ikke helt enig i om de er i fremtiden eller fortiden, men sammen forsøker de å finne tilbake til den tiden hvor barna hans sitter og venter på melken.
Dette er en barnebok for de som har begynt å lese selv, jeg vil anslå 9-13, og som gjerne er interessert i dinosaurer, vampyrer, vulkaner, tidsreiser U name it!
Les gjerne om Elins møte med forfatteren i forrige måned.
Du har sikkert opplevd det selv: Mamma drar på jobbreise og lar pappa sitte igjen med ansvaret. Og en lang liste med ting han må huske på mens hun er borte. Den viktigste tingen på den lista er at han IKKE MÅ GLEMME MELKA.
Dessverre er det akkurat det han gjør. Så neste morgen, før frokost, må han ut og kjøpe melk. Men hvorfor tar det så lang tid?
Faren i Heldigvis hadde jeg melka har en ellevill historie å fortelle. Klart det er vanskelig å komme seg hjem i tide når man støter på tidsreisende dinosaurer, ildsprutende vulkaner og dansende dverger underveis. Heldigvis hadde han melka.
For meg som er bergenser og har et språk kjemisk fritt for a-endinger, leser jeg tittelen som "Heldigvis hadde jeg melket". Dette betyr jo noe helt annet, men selv om jeg vet (av teksten bakpå boken) at det er melken det er snakk om, så henger ikke hodet med.
Å henge med i handlingen i denne boken er ikke problematisk, det gikk i en drivende fart, og selv for meg som er en voksen dame, så var den gøy å lese. Illustrasjonene til Skottie Young er i en klasse for seg, og jeg satt lenge ved noen av dem for å nyte alle detaljene. Teksten er humoristisk, vi møter sjørøverdronningen som aldri har hørt om å gå planken, og når faren må demonstrere blir han i siste liten reddet av at en taustige daler ned foran øynene sine. Det er professor Steg i sin "svevende-ball-person-fartøy", som kommer ham til unnsetning. Disse sammensatte ordene går igjen i boken og gjør den forunderlig artig å lese. De to blir ikke helt enig i om de er i fremtiden eller fortiden, men sammen forsøker de å finne tilbake til den tiden hvor barna hans sitter og venter på melken.
Dette er en barnebok for de som har begynt å lese selv, jeg vil anslå 9-13, og som gjerne er interessert i dinosaurer, vampyrer, vulkaner, tidsreiser U name it!
Les gjerne om Elins møte med forfatteren i forrige måned.
Forlag: Schibsted
Utgitt: 2013/på norsk 2014
Sider: 125
Sjanger: Barnehumor
Kilde: Leseeksemplar
 |