Novellesamlingen For riket er ditt er Birger Emanuelsen sin debut som forfatter. Forrige søndag serverte jeg en smakebit fra hans romandebut, som kom ut i år Fra jorden roper blodet, og ble så begeistret over det jeg leste at jeg sporenstreks skaffet meg hans første utgivelse.
![]()
For riket er ditt settes i båsen novellesamling, men på boken brukes ikke dette ordet, her kaller de det fortellinger. Den består av ti fortellinger krydret med f.eks. utdrag fra Biografisk leksikon, en nekrolog, små snutter fra leserinnlegg, og utdrag fra andre romaner og noveller. Dette "krydderet" står i kursiv og kommer mellom de ti hovedfortellingene, som alle sammen er plassert på Tromøy men fra forskjellig årstall.
Den første historien Sønnen har sin handling i 1768. Vi møter Sara som plukker et livløst menneske opp fra fjæresteinene og forsøker å få liv i det igjen. Det er en tydelig fortelling, som etterhvert avdekker forhistorien og hva det er som egentlig skjer.
Språket er nydelig, og etter å ha lest to av fortellingene er min lettelse stor over at jeg har hele boken "tilgode". En del noveller har veldig åpne og "plutselige" slutter, men i Birger Emanuelsen får vi en avklaring på slutten som gjør at jeg blir "ferdig med" hver historie. Fortellingene henger også løselig sammen, med det til felles at de alle er bundet i sted, og alle har det samme ettertenksomme språket.
En vårlig smakebit fra den tredje fortellingen Kona:
Bestefaren fortalte om den gangen mora ble bitt av en orm. Den hadde ålet seg inn i teltet deres og lå i soveposen da mora krabbet nedi og skulle sove. Først kjente hun noe nede ved føttene, noe kaldt, noe som beveget seg, og hun rakk ikke å bli redd før hun kjente et bitt, og så et til, Hun begynte å skrike og ville kravle ut av soveposen, men stoffet var glatt, og hun kom seg ikke ut, og hun skrek og skrek, og til slutt måtte bestefaren trekke henne ut.
![]()
Er du ikke en racer på novellesamlinger, men har lyst å prøve vil jeg (som nettopp har knekt novelle-koden selv) anbefale deg denne. Jeg koste meg med den hele veien gjennom. Har du lest den kanskje?
Den første historien Sønnen har sin handling i 1768. Vi møter Sara som plukker et livløst menneske opp fra fjæresteinene og forsøker å få liv i det igjen. Det er en tydelig fortelling, som etterhvert avdekker forhistorien og hva det er som egentlig skjer.
Språket er nydelig, og etter å ha lest to av fortellingene er min lettelse stor over at jeg har hele boken "tilgode". En del noveller har veldig åpne og "plutselige" slutter, men i Birger Emanuelsen får vi en avklaring på slutten som gjør at jeg blir "ferdig med" hver historie. Fortellingene henger også løselig sammen, med det til felles at de alle er bundet i sted, og alle har det samme ettertenksomme språket.
En vårlig smakebit fra den tredje fortellingen Kona:
Bestefaren fortalte om den gangen mora ble bitt av en orm. Den hadde ålet seg inn i teltet deres og lå i soveposen da mora krabbet nedi og skulle sove. Først kjente hun noe nede ved føttene, noe kaldt, noe som beveget seg, og hun rakk ikke å bli redd før hun kjente et bitt, og så et til, Hun begynte å skrike og ville kravle ut av soveposen, men stoffet var glatt, og hun kom seg ikke ut, og hun skrek og skrek, og til slutt måtte bestefaren trekke henne ut.
Trenger du lesetips til sommeren?
Da gjør du lurt i å titte innom
bloggen til Mari i dag.
Er du ikke en racer på novellesamlinger, men har lyst å prøve vil jeg (som nettopp har knekt novelle-koden selv) anbefale deg denne. Jeg koste meg med den hele veien gjennom. Har du lest den kanskje?
Forlag: Tiden
Utgitt: 2012
Sider: 202
Sjanger: Noveller
Kilde: Biblioteket