Alice Peterson sin bok er gitt ut på norsk, og heter Mandag til fredagsmannen. Klikker du deg inn på lenken til Bastion forlag, kan du lese to flotte anmeldelser fra medbloggere, og dette om handlingen:
![]()
Mens venner får barn og flytter ut av byen, befinner Gilly Brown seg alene i London med bare den lille hunden Ruskin som selskap. Det er på tide å se fremover.
Etter råd fra en venn ser hun seg som etter en leieboer – av den typen som bare leier fra mandag til fredag – og til slutt finner hun den rette mannen: Jack Baker, en kjekk reality-TV-produsent. Ekstrainntekten kommer godt med, men hun hadde løyet hvis hun hadde sagt at hun ikke likte selskapet hans også.
Venner og familie ser på Jack som den perfekte medisinen for Gilly, bortsett fra Guy, det nyeste medlemmet av hundeluftergruppen hennes. Hva er det han ser, og hvorfor føler han det så sterkt?
Dette var boken som ble med meg som selskap til London. Det gikk raskt og greit å lese den, selv om jeg leste på engelsk. Da jeg byttet bok midt i ferien, merket jeg at språket hennes var lekende lett, for boken jeg begynte på etterpå fløt ikke like lett.
Dette er chick-lit på sitt beste. Ikke helt min sjanger dette her, men etter i sin tid å ha lest Beathe sin omtale bestilte jeg den på ARK, og jeg var glad jeg valgte denne boken til å ta med meg.
Historien er først og fremst morsom. Gilly har en skjønn personlighet og jeg ble fort glad i henne og det herlige livet hun lever. Samtalen med den heller mislykkede eiendomsmegleren var fornøyelig lesning, og når hun får en ny venn og en ny leieboer på samme tid, blir det mye tanker å holde styr på for Gilly. Hun er en heldig dame som har masse venner rundt seg, og hunden Ruskin er en kjær venn. Hun blir ringt til, spurt etter og tatt med ut, og på bursdagen sin blir hun feiret (arrangert av andre) og får kort og gaver av alle rundt seg. Ikke noe "gratulerer med dagen" på facebook her i gården...
Hemmelighetskremmeriet rundt Guy gjør at handlingen har en viss nerve som driver en til å lese videre. Jeg kan ikke si at jeg likte typen, men Gillys forhold til ham utviklet seg på en troverdig måte, så det var ikke vanskelig å godta det som skjedde.
Etter råd fra en venn ser hun seg som etter en leieboer – av den typen som bare leier fra mandag til fredag – og til slutt finner hun den rette mannen: Jack Baker, en kjekk reality-TV-produsent. Ekstrainntekten kommer godt med, men hun hadde løyet hvis hun hadde sagt at hun ikke likte selskapet hans også.
Venner og familie ser på Jack som den perfekte medisinen for Gilly, bortsett fra Guy, det nyeste medlemmet av hundeluftergruppen hennes. Hva er det han ser, og hvorfor føler han det så sterkt?
Dette var boken som ble med meg som selskap til London. Det gikk raskt og greit å lese den, selv om jeg leste på engelsk. Da jeg byttet bok midt i ferien, merket jeg at språket hennes var lekende lett, for boken jeg begynte på etterpå fløt ikke like lett.
Dette er chick-lit på sitt beste. Ikke helt min sjanger dette her, men etter i sin tid å ha lest Beathe sin omtale bestilte jeg den på ARK, og jeg var glad jeg valgte denne boken til å ta med meg.
Historien er først og fremst morsom. Gilly har en skjønn personlighet og jeg ble fort glad i henne og det herlige livet hun lever. Samtalen med den heller mislykkede eiendomsmegleren var fornøyelig lesning, og når hun får en ny venn og en ny leieboer på samme tid, blir det mye tanker å holde styr på for Gilly. Hun er en heldig dame som har masse venner rundt seg, og hunden Ruskin er en kjær venn. Hun blir ringt til, spurt etter og tatt med ut, og på bursdagen sin blir hun feiret (arrangert av andre) og får kort og gaver av alle rundt seg. Ikke noe "gratulerer med dagen" på facebook her i gården...
Hemmelighetskremmeriet rundt Guy gjør at handlingen har en viss nerve som driver en til å lese videre. Jeg kan ikke si at jeg likte typen, men Gillys forhold til ham utviklet seg på en troverdig måte, så det var ikke vanskelig å godta det som skjedde.
Har du lyst å lese en lett, fin bok i sommer, så kan jeg anbefale deg denne :)
 |
| Et av mange rosebilder jeg tok i Regents Park |