George Orwells 1984 - en dystopi fra 1949

Jeg har lenge hatt på planen å lese 1984, men det var ikke før jeg falt for en kul genser i London at jeg fikk fingeren ut og lånte den på biblioteket.

Googler du boken kan du lese dette:
1984 er en fremtidsroman av George Orwell som ble utgitt i 1949. Boken er en dyster spådom om hvordan fremtiden kan bli, med et totalitært system der praktisk talt ingen individuelle rettigheter finnes. Denne boken ble skrevet i skyggen av annen verdenskrig med inspirasjon fra blant annet det nasjonalsosialistiske Tyskland og Sovjetunionen. Boken er dermed like aktuell selv om årstallet for lengst er passert. Tittelen, 1984 har sin forklaring i at boken ble skrevet i 1948 og Orwell valgte å snu om på årstallet.




I handlingen møter vi 6079 Winston Smith, en mann på 37 år, som bor alene. I alle husstander finnes det en fjernskjerm som alltid står på, og som i tillegg til å sende propaganda, overvåker de som bor der. Tidlig om morgenen piper den infernalsk og alle må opp. Like etter er det morgengymnastikk, og henger du ikke med, brøler de på deg.
Ingenting er ulovlig, men det meste befolkningen tenker eller foretar seg kan straffeforfølges av Partiet. I dagens samfunn råder frykt, hat og smerte, ingen følelsesmessig verdighet, stolthet eller dyp sorg.
Han tenker tilbake på en tid han vagt husker, hvor privatliv, kjærlighet og vennskap var en del av hverdagen, men alt minne skal være slettet og all historie omskrives etterhvert. Winston er kontormedarbeider og har som jobb å a jour føre historien i aviser, blader, flygeblader etc. sånn at man kunne bevise dokumentarisk at hver forutsigelse Partiet kommer med var riktig. Problemet til Winston er at han aner litt for mye av hvordan det var før revolusjonen, og dette er det viktig for de høyere makter å få plukket av ham.

Forholdene som skildres i denne boken er umulig å gjengi med noen få ord, så det skal jeg ikke prøve på. Etter 50 sider var jeg dypt fascinert, og begynte å føle desperasjonen disse menneskene levde med. Det sies at alt Orwell skrev var mer eller mindre selvopplevd, og det er lett å se at denne romanen avspeiler hans erfaringer i London under 2.verdenskrig. Med en god porsjon fantasi skildrer han hvordan samfunnet kunne ha utviklet seg om vi hadde endt opp med en totalitær stat.
Det er ikke ekkel lesning selv om mange enkelthendelser er ganske frastøtende. Min følelse når jeg leste var mer preget av ettertenksomhet og fascinasjon over det intrikate systemet han så for seg, men hvis noen gir meg Rom 101 heretter, kommer jeg til å steile :)

Nyt livet - vi har det utrolig godt dere.....