Siste del av sommerferien - Canazei og Munchen

Fjellene rundt Canazei skriker etter å bli besteget

Canazei var en nydelig plass, med høye fjell og mange baner opp på dem. Her var litt for en hver smak, noen kan løpe opp mens andre tar banen :)  Frode løp to løp, og vi fikk selskap av en munter gjeng fra Bergen som også var nedi her for å løpe og heie. De fire nettene ble tilbragt på et leilighetshotell rett utenfor Canazei. Denne lille byen har "alt", minigolf, svømmeanlegg, klatreanlegg, lekeplasser, flotte steder å spise og selvfølgelig masse fjell med tilhørende baner.

Turglede og gode sko, hva mer kan en ung energibunt ønske seg?

Lykken er å finne et flipperspill i kjelleren (de hadde veksleautomat til lire som maskinen tok)

Fredag og søndag gikk med til motbakkeløp og sosialt samvær, mens lørdag brukte vi dagskortene vi hadde kjøpt på banene, og fartet litt rundt. Fjellene er vanvittige her, og vi blir ikke mett på å se på dem.

Sondre og jeg tester ut skaret som Frode og de andre løp om søndagen - ja det er bratt!

Mandag våknet vi til regn og guffent vær, så vi pakket med glede sammen sakene våre og kjørte mot Munchen. På veien passerte vi Innsbruck og ville spise lunch og se oss omkring her, men denne byen tok ikke godt i mot oss. Det var lang kø inn mot byen, det bøttet ned, og når vi endelig hadde fått parkert, gikk vi til nærmeste konditori, spiste strudel og kjørte videre. Regnet fulgte oss gjennom Østerrike og inn i Tyskland. Selv om vi besøkte vår favoritt-sportsbutikk Schuster, hvor alle fikk seg nye Inov8 sko, og etterpå nøt et herlig måltid på vår favoritt-vegetarrestaurang Prinz Myshkin, så ble dette en traurig dag.

Med hotellrom i 5 etg. fikk vi fin utsikt over takene i Munchen

Torget i Munchen har et utrolig mangfold i godsaker - litt ferskpresset juice måtte vi unne oss

Sondre føler seg litt teit når han spiser sushi med gaffel - men godt var det :)

Heldigvis våknet vi om tirsdagen til opplett, så vi fikk oss to timer i byen før vi (akkurat når regnet startet igjen) sa takk for oss. Vel hjemme i Bergen ble vi hentet av verdens greieste pappa, som fraktet oss trygt hjem. Han røpet at mamma hadde satt en overraskelse i kjøleskapet til oss, og jubelen gikk i taket når vi så at hun hadde laget rabarbragrøt til oss.
Tusen takk verdens beste mamma!