Ja, jeg kaller en spade for en spade, for det er en dameroman dette her, en sjanger jeg tilnærmer meg med forsiktighet. Når det er sagt, skal det innrømmes at jeg etter kun få sider leste heftig og begeistret utover i de små timer.
![]()
Forlaget forteller:
1955: I Paris skriver en døende kvinne på sitt testament.
I London oppdager Grace Munroe at mannen hennes bedrar henne. Hun mottar et brev fra et advokatfirma som hevder hun er hovedarving etter madame Eva d’Orsey. Det er bare ett problem. Grace har aldri hørt om Eva d’Orsey.
Den testamenterte formuen fører Grace gjennom gatene i Paris og inn i en forførerisk verden blant parfymemakere og eksotiske dufter. Et forlatt parfymeri gir noen ledetråder, og gradvis vokser det frem et bilde av en fascinerende og tragisk kvinneskjebne.
På 1920-tallet var Eva d’Orsey inspirasjonskilden til en berømt parfymemaker, og hun beveget seg i utkanten av sosieteten. Etter hvert som Grace avdekker Evas fortid, hører hun rykter om en karriere ved spillebordene i Monte Carlo, om tapt rikdom, store svik og at Eva menget seg med nazistene under krigen. Tre ulike berømte parfymer forbindes med Eva, og det kan virke som hun har levd tre adskilte liv.
Min mening om boken:
Denne historien består av to separate handlingsforløp. Den tidlige holder seg stort sett i 1927, men strekker seg helt til 1942. Denne danner grunnlaget for det som skjer i handlingen som foregår i 1955. Det hoppes fra den ene til den andre ganske hyppig, så det blir aldri kjedelig.
Grace Munroe er en ung, pliktoppfyllende engelsk dame, som lever opp til de fleste klisjèer forbundet med damer med intellekt. Hun liker ikke fjolleri og "dameting", men er opptatt av symetri og matematikk. Når hun arver denne ukjente Eva d`Orsey reiser hun til Paris, og det er i hennes søken etter hvem damen var, vi blir tatt med på en fantastisk sanselig reise. Her er det bare å holde seg fast, for smaker, lukter og stemninger kommer tett som haggel.
Jeg nøt å lese denne delen, og levde meg inn i det med duftlys, en dråpe vin og deilig middag.
Når den tidlige handlingen begynner møter vi en ung Eva som blir ansatt som stuepike på et av de flotteste hotellene i New York. Her blir hun kjent med Madame Zed og Andrè Valmont, som introduserer henne til parfymekunstens mysterier. (Her var det mye å lære for en som meg, som bare har det aller nødvendigste innen kvinnelig alkymi.) Hun blir kjent med Mr. Lambert, som gir henne oppmerksomhet og en kortstokk og lærer henne kunsten å spille kort, og når Grace får problemer er det han som tar seg av henne.
Handlingen er temmelig forutsigbar, men samtidig så fornøyelig at det ikke ble klisjèaktig eller kjedelig. Språket flyter godt, og handlingen er så pass medrivende at jeg er ferdig før jeg vet ordet av det. Dette er en roman i en sjanger som jeg vet mange liker. Jeg vil påstå at den har det lille ekstra av nerve og nyttig og interessant lærdom at skeptikere som meg også vil falle for den.
1955: I Paris skriver en døende kvinne på sitt testament.
I London oppdager Grace Munroe at mannen hennes bedrar henne. Hun mottar et brev fra et advokatfirma som hevder hun er hovedarving etter madame Eva d’Orsey. Det er bare ett problem. Grace har aldri hørt om Eva d’Orsey.
Den testamenterte formuen fører Grace gjennom gatene i Paris og inn i en forførerisk verden blant parfymemakere og eksotiske dufter. Et forlatt parfymeri gir noen ledetråder, og gradvis vokser det frem et bilde av en fascinerende og tragisk kvinneskjebne.
På 1920-tallet var Eva d’Orsey inspirasjonskilden til en berømt parfymemaker, og hun beveget seg i utkanten av sosieteten. Etter hvert som Grace avdekker Evas fortid, hører hun rykter om en karriere ved spillebordene i Monte Carlo, om tapt rikdom, store svik og at Eva menget seg med nazistene under krigen. Tre ulike berømte parfymer forbindes med Eva, og det kan virke som hun har levd tre adskilte liv.
Min mening om boken:
Denne historien består av to separate handlingsforløp. Den tidlige holder seg stort sett i 1927, men strekker seg helt til 1942. Denne danner grunnlaget for det som skjer i handlingen som foregår i 1955. Det hoppes fra den ene til den andre ganske hyppig, så det blir aldri kjedelig.
Grace Munroe er en ung, pliktoppfyllende engelsk dame, som lever opp til de fleste klisjèer forbundet med damer med intellekt. Hun liker ikke fjolleri og "dameting", men er opptatt av symetri og matematikk. Når hun arver denne ukjente Eva d`Orsey reiser hun til Paris, og det er i hennes søken etter hvem damen var, vi blir tatt med på en fantastisk sanselig reise. Her er det bare å holde seg fast, for smaker, lukter og stemninger kommer tett som haggel.
Jeg nøt å lese denne delen, og levde meg inn i det med duftlys, en dråpe vin og deilig middag.
Når den tidlige handlingen begynner møter vi en ung Eva som blir ansatt som stuepike på et av de flotteste hotellene i New York. Her blir hun kjent med Madame Zed og Andrè Valmont, som introduserer henne til parfymekunstens mysterier. (Her var det mye å lære for en som meg, som bare har det aller nødvendigste innen kvinnelig alkymi.) Hun blir kjent med Mr. Lambert, som gir henne oppmerksomhet og en kortstokk og lærer henne kunsten å spille kort, og når Grace får problemer er det han som tar seg av henne.
Handlingen er temmelig forutsigbar, men samtidig så fornøyelig at det ikke ble klisjèaktig eller kjedelig. Språket flyter godt, og handlingen er så pass medrivende at jeg er ferdig før jeg vet ordet av det. Dette er en roman i en sjanger som jeg vet mange liker. Jeg vil påstå at den har det lille ekstra av nerve og nyttig og interessant lærdom at skeptikere som meg også vil falle for den.
Forlag: Silke
Utgitt: 2013/på norsk 2014
Sider: 426
Kilde: Leseeksemplar