DnS har en serie mandagsmonologer på gang, og i går var vi og så Ola B. Johannessen sin egen monolog, som er bygget på Knut Hamsun sin bok På gjengrodde stier.
Ola B. Johannessen er skuespiller, sceneintruktør og pedagog og har i tillegg vært teatersjef på to forskjellige teatre. Han har iscenesatt mange stykker, tidligere har jeg sett DnS forestillingen fra i fjor høst Anne Franks dagbok, et stykke som gjorde sterkt inntrykk på meg.
Stykket vi fikk se i kveld var laget i anledning Hamsunåret 2009. Han har turnert med stykket og mottatt bare gode tilbakemeldinger. Mer om Ola B. Johannessen her!
I mai hørte jeg På gjengrodde stier på lydbok, så jeg følte meg godt forberedt til stykket vi så i kveld. Kanskje litt for godt, for jeg mistet litt tråden og kjente meg ikke helt igjen, gjennom hele forestillingen.
Noen ord om stykket: Ola B. Johannessen var alene på scenen og hadde sin godt innøvde monolog med seg. Han leste bra, med god innlevelse og mimikk så det sikkert viste på bakerste rad. Hvilket syn en har på det Hamsun gjorde avhenger nok av hvilke briller en har på seg. I sin egen roman, som kom ut i 1949 sier han litt om hvordan han hadde det da han sonte sin straff, men han sier ingenting om sitt nazistiske syn eller om han selv mente han fortjente denne straffen. Han spiller på at han er gammel og døvhørt, og ikke helt skjønner hva som foregår rundt ham.
Denne forestillingen gjorde ikke særlig sterkt inntrykk på meg. Det virket som han hadde holdt monologen sin ganske mange ganger siden premieren i 2009, og at dette bare var en vanlig arbeidsdag.
Jeg må innrømme at jeg ble veldig forstyrret av den femarmede kandelaberen som sto å brente på et lite bord rett ved ham. Trekken gjorde at talgen rant i strie strømmer og traff både vannglass og briller som lå på bordet. Gulvet rundt var dekket av talgsprut, og kveldens spenning lå i om han var ferdig å lese før lysene brant ned.
Boken jeg skal fordype meg i de neste dagene er Tore Rem sin bok om Hamsun
Reisen til Hitler. I dag leste jeg ferdig Marte Michelet sin nye bok Den største forbrytelsen, en utrolig sterk bok om det norske holocaust.
 |
| DnS sitt bilde |
Stykket vi fikk se i kveld var laget i anledning Hamsunåret 2009. Han har turnert med stykket og mottatt bare gode tilbakemeldinger. Mer om Ola B. Johannessen her!
I mai hørte jeg På gjengrodde stier på lydbok, så jeg følte meg godt forberedt til stykket vi så i kveld. Kanskje litt for godt, for jeg mistet litt tråden og kjente meg ikke helt igjen, gjennom hele forestillingen.
Noen ord om stykket: Ola B. Johannessen var alene på scenen og hadde sin godt innøvde monolog med seg. Han leste bra, med god innlevelse og mimikk så det sikkert viste på bakerste rad. Hvilket syn en har på det Hamsun gjorde avhenger nok av hvilke briller en har på seg. I sin egen roman, som kom ut i 1949 sier han litt om hvordan han hadde det da han sonte sin straff, men han sier ingenting om sitt nazistiske syn eller om han selv mente han fortjente denne straffen. Han spiller på at han er gammel og døvhørt, og ikke helt skjønner hva som foregår rundt ham.
Denne forestillingen gjorde ikke særlig sterkt inntrykk på meg. Det virket som han hadde holdt monologen sin ganske mange ganger siden premieren i 2009, og at dette bare var en vanlig arbeidsdag.
Jeg må innrømme at jeg ble veldig forstyrret av den femarmede kandelaberen som sto å brente på et lite bord rett ved ham. Trekken gjorde at talgen rant i strie strømmer og traff både vannglass og briller som lå på bordet. Gulvet rundt var dekket av talgsprut, og kveldens spenning lå i om han var ferdig å lese før lysene brant ned.
Boken jeg skal fordype meg i de neste dagene er Tore Rem sin bok om Hamsun
Reisen til Hitler. I dag leste jeg ferdig Marte Michelet sin nye bok Den største forbrytelsen, en utrolig sterk bok om det norske holocaust.