Det er alltid veldig gøy og veldig nervepirrende å lese debutanter. Denne gangen gikk det bra, ikke før hadde spenningen rundt om han kunne skrive lagt seg, før spenningen i handlingen holdt meg fanget. Her får du en liten omtale og en liten smakebit.
![]()
Fra bakpå boken:
Steady er en thriller som sentrerer seg rundt kameramannen Erling Verner. Som frilanser tilknyttet NRK arbeider både han og samboeren Astrid med kanalens store TV-produksjoner. Nå skal Nobels fredspris 2014 deles ut, og nobelkomiteens leder Sverre Franzen blir konfrontert med hemmeligheter i sin egen fortid. Disse virker inn på det valget han må ta når årets vinner skal utpekes … Erling befinner seg plutselig i sentrum av en etterforskning som omhandler de to oppdragene han arbeider med for NRK: Utdelingen av fredsprisen og konserten, og en rekke dokumentarer knyttet til påtente branner av gamle bygninger i Oslo. På kort tid skjer det dramatiske ting, der Erling vikles inn i et internasjonalt spill. Etter hvert forstår han også at hans eget liv er i fare.
En halvtime etter jeg har satt meg ned med boken for første gang, spør min mann: "Leser du ungdomsbok nå igjen"? Vel, svaret mitt etter bare 50 sider ble "vet egentlig ikke.... "
Selve boken ligner på bøkene jeg leste i min barndom, Bobsey Barna eller noe, så spørsmålet fra gemalen var helt på sin plass. Etterhvert som jeg ble kjent med karakterene, og plottet åpenbarte seg, så havnet jeg på at dette er en roman beregnet på voksne, selv om det ikke er noe i handlingen som tilsier at ikke YA kan ha glede av den. Spesielt vil vel de som jobber i media og gjerne med film for tv synes at dette er spennende.
Nå vil jeg med en gang nevne at forfatteren Jarle Sten Olsen selv har tjue års erfaring fra tv-produksjon for landsdekkende kanaler, og denne kunnskapen fra innsiden av miljøet merkes godt i boken.
Karakteroppbyggingen er helt perfekt. Det er hovedpersonen Erling som får mest kjøtt på beina, og sånn synes jeg det skal være. Han fremstår som litt av en taper i begynnelsen, og samtidig som jeg blir glad i ham, roter han seg inn i problemer.
Handlingen er stort sett kronologisk, brutt kun av noen små tilbakeblikk til hendelser i Kabul i 1975, som danner grunnlag for noen av hendelsene i nåtid. Det er litt av en røverhistorie dette her, spunnet rundt Nobelpris utdeling og en saftig sak om underslag, som de to sakene filmteamet i NRK jobber med. I tillegg gjør hemmelige amerikanske spioner med sin egen agenda, tingene vanskelig for Erling, som befinner seg midt i skuddlinjen.
Språket i denne romanen er sånn som det skal være i bøker som er tydelig merket med "Thriller" på fremsiden. Rett på sak, og med så få utmalende stemningsbeskrivelser som mulig, det bremser bare på spenningen. En liten språkvask hadde gjerne vært på sin plass, for jeg la merke til en del småfeil, og så talte jeg kapittel 1 intet mindre enn 38 ganger. For meg ble det litt slitsomt, men her har de valgt å starte på nytt kapittel hver gang det skiftes sted eller dato. Et sted i boken var det kapittel 1 tre sider på rad, så for en leser som tar inn en bok med hud og hår blir dette forstyrrende.
Jarle Sten Olsen skriver engasjert og viser med tydelighet sin innsikt i måten filmfolk jobber på. Boken er lettlest, og byr ikke på de store utfordringene, siden handlingen er kronologisk og antall karakterer ikke er for stort. Absolutt en bok jeg vil anbefale videre!
Smakebiten:
Politimannen rygget sakte mot utgangen av tunellen, blikket usikkert vandrende fra Warren og Erling til den rødhårede og tilbake til pistolen mot Erlings hode.
Warren dyttet Erling fremover, og han flyttet beina mens han tekte på det Warren hadde sagt. Riggen han hadde på seg nå, hadde ikke ligget i ro lenge. Den hadde kommet til NRK helt nylig, antagelig i løpet av de siste dagene. Han kunne ikke ha plassert en bombe der, eller?
Steady er en thriller som sentrerer seg rundt kameramannen Erling Verner. Som frilanser tilknyttet NRK arbeider både han og samboeren Astrid med kanalens store TV-produksjoner. Nå skal Nobels fredspris 2014 deles ut, og nobelkomiteens leder Sverre Franzen blir konfrontert med hemmeligheter i sin egen fortid. Disse virker inn på det valget han må ta når årets vinner skal utpekes … Erling befinner seg plutselig i sentrum av en etterforskning som omhandler de to oppdragene han arbeider med for NRK: Utdelingen av fredsprisen og konserten, og en rekke dokumentarer knyttet til påtente branner av gamle bygninger i Oslo. På kort tid skjer det dramatiske ting, der Erling vikles inn i et internasjonalt spill. Etter hvert forstår han også at hans eget liv er i fare.
En halvtime etter jeg har satt meg ned med boken for første gang, spør min mann: "Leser du ungdomsbok nå igjen"? Vel, svaret mitt etter bare 50 sider ble "vet egentlig ikke.... "
Selve boken ligner på bøkene jeg leste i min barndom, Bobsey Barna eller noe, så spørsmålet fra gemalen var helt på sin plass. Etterhvert som jeg ble kjent med karakterene, og plottet åpenbarte seg, så havnet jeg på at dette er en roman beregnet på voksne, selv om det ikke er noe i handlingen som tilsier at ikke YA kan ha glede av den. Spesielt vil vel de som jobber i media og gjerne med film for tv synes at dette er spennende.
Nå vil jeg med en gang nevne at forfatteren Jarle Sten Olsen selv har tjue års erfaring fra tv-produksjon for landsdekkende kanaler, og denne kunnskapen fra innsiden av miljøet merkes godt i boken.
Karakteroppbyggingen er helt perfekt. Det er hovedpersonen Erling som får mest kjøtt på beina, og sånn synes jeg det skal være. Han fremstår som litt av en taper i begynnelsen, og samtidig som jeg blir glad i ham, roter han seg inn i problemer.
Handlingen er stort sett kronologisk, brutt kun av noen små tilbakeblikk til hendelser i Kabul i 1975, som danner grunnlag for noen av hendelsene i nåtid. Det er litt av en røverhistorie dette her, spunnet rundt Nobelpris utdeling og en saftig sak om underslag, som de to sakene filmteamet i NRK jobber med. I tillegg gjør hemmelige amerikanske spioner med sin egen agenda, tingene vanskelig for Erling, som befinner seg midt i skuddlinjen.
Språket i denne romanen er sånn som det skal være i bøker som er tydelig merket med "Thriller" på fremsiden. Rett på sak, og med så få utmalende stemningsbeskrivelser som mulig, det bremser bare på spenningen. En liten språkvask hadde gjerne vært på sin plass, for jeg la merke til en del småfeil, og så talte jeg kapittel 1 intet mindre enn 38 ganger. For meg ble det litt slitsomt, men her har de valgt å starte på nytt kapittel hver gang det skiftes sted eller dato. Et sted i boken var det kapittel 1 tre sider på rad, så for en leser som tar inn en bok med hud og hår blir dette forstyrrende.
Jarle Sten Olsen skriver engasjert og viser med tydelighet sin innsikt i måten filmfolk jobber på. Boken er lettlest, og byr ikke på de store utfordringene, siden handlingen er kronologisk og antall karakterer ikke er for stort. Absolutt en bok jeg vil anbefale videre!
Smakebiten:
Politimannen rygget sakte mot utgangen av tunellen, blikket usikkert vandrende fra Warren og Erling til den rødhårede og tilbake til pistolen mot Erlings hode.
Warren dyttet Erling fremover, og han flyttet beina mens han tekte på det Warren hadde sagt. Riggen han hadde på seg nå, hadde ikke ligget i ro lenge. Den hadde kommet til NRK helt nylig, antagelig i løpet av de siste dagene. Han kunne ikke ha plassert en bombe der, eller?