 |
| På toppen av Sømna Kommune 648 moh |
Folkene på gården hvor vi fikk parkere bilen bekreftet at det gikk sti opp til Lysingen, så vi la i vei. Det de ikke sa noe om var at den stort sett var usynlig, og gikk gjennom "jungel". Heldigvis bevarer Frode fatningen når jeg får pustebesvær, og vi nådde tregrensen uten den veldig store dramatikken, men det tok litt ekstra tid.
Siden vi startet litt feil, kan jeg ikke bidra med noen bra veibeskrivelse, men sier bare:
bruk Inger Lise sin!
Etter vi hadde passert all skogen kom vi opp på svabergene, og derfra var turen vidunderlig. Vi hadde forlatt havtåken og hadde en nydelig utsikt hele veien. Tåken gjorde at jeg tok på meg langermet ull, og jakke, noe jeg angret på etter kort tid. Mitt løfte til meg selv, om å ikke gå i bh i fjellet ble lagt til side, og det gjorde ingenting for vi møtte ikke ett eneste menneske på turen.
Toppen ligger godt innpå, så ikke fortvil om du ikke ser varden når du tror du er oppe. Fortsett å gå, og plutselig har du den 50 meter foran deg.
Turen ned gikk som en lek. Etter å ha kastet klærne og avkjølt oss i en flott kulp fortsatte vi nedover. Før vi skulle dykke inn i "jungelen" igjen, skilte vi lag.
Jeg gikk kjerreveien nedover, (der vi skulle ha gått opp) mens Frode løp gjennom "jungelen" til bilen, og kom og hentet meg, etter jeg hadde gått en kilometer på asfalten.
En perfekt solskinnsdag til Lysingen. Turen videre gikk til Sandnessjøen hvor vi sjekket inn på Napoli Restaurant og Motell, hvor en dusj og en halvliter forfrisket oss betraktelig.
 |
| Går du kjerreveien innover treffer du på to sånne piler, den andre viser vei oppover fjellet. |
 |
| Det er godt å puste når vi har kommet over all skogen |
 |
| Frode nyter utsikten fra varden |
 |
| Et deilig avkjølende bad på vei ned |
 |
| Der var tre ryper til i fjellet i dag :) |