Amerikaneren Josh Malerman er vokalist og tekstforfatter i et band. Lukk øynene er hans debut som forfatter, men den må ha tatt amerikanerne med storm for Universal Studios har allerede sikret seg filmrettighetene.
![]()
Fra bakpå boken:
Det er noe der ute som ikke må bli sett. Ett sekund, og personen som ser, drives til dødelig vold. Ingen vet hva det er, og hvor det kom fra.
Malorie, mor til to små barn, har overlevd. Det har gått fem år siden det hele begynte, og Malorie vil søke tilflukt et sted som kan gi trygghet for henne og barna. Men reisen dit vil være det mest risikable de noensinne har utsatt seg for. Ett feilsteg kan innebære døden.
Fyttigrisen for en spennende bok!! Denne slukte jeg på to kvelder, og så ut som en fisk på land der jeg satt og leste med øyne på stilk og måpende munn.
Dystopi er ikke lenger et skjellsord for meg, for selv om handlingen er satt i en ødelagt og virkelighetsfjern verden, er romanen velskrevet og troverdig med en heftig intensitet.
Handlingen er delt i to med fem års mellomrom. De to sekvensene utfyller hverandre på en måte som får leseren til å koble sammen begivenhetene og nærme seg sakens kjerne med et frydefullt grøss.
Settingen er raskt forklart, uten å røpe noe: Verden går bananas, "Problemet" er at folk begynner å plutselig og helt umotivert å ta livet av seg, på de mest brutale måter. Etterhvert skjønner de at dette skjer etter de har sett noe. Dette "noe" får vi aldri vite hva er, det angriper ikke, men ser du det er du solgt. Derfor begynner folk å sperre seg inne, blende vinduer og dører og ikke minst sine egne øyne.
Livet blir selvfølgelig håpløst komplisert for Malorie som må tvinge vekk frykten og finne ut av hvordan hun skal overleve. Handlingen føles veldig realistisk, og når en etterhvert begynner å føle på kroppen hvordan det er å aldri kunne se faren, som muligens lusker rett ved deg, begynner det virkelig å bli creepy.
Så kjente hun en brennende, lammende frykt. Ikke den frykten en kvinne kjenner når hun kjører med svartmalt frontrute, men den frykten som slår henne når hun har bind for øynene og plutselig vet at det er en til i rommet.
Lukk øynene er en dystopi med karakter, en actionfyllt og dramatisk skildring av en virkelighet som er fjern fra den vi lever i, i dag. Eller er den det? Vi vet jo ikke hva det er som skal ta rotta på menneskeheten, så hvorfor ikke?
Det er noe der ute som ikke må bli sett. Ett sekund, og personen som ser, drives til dødelig vold. Ingen vet hva det er, og hvor det kom fra.
Malorie, mor til to små barn, har overlevd. Det har gått fem år siden det hele begynte, og Malorie vil søke tilflukt et sted som kan gi trygghet for henne og barna. Men reisen dit vil være det mest risikable de noensinne har utsatt seg for. Ett feilsteg kan innebære døden.
Forlag: Vigmostad/Bjørke
Utgitt: 2014/på norsk 2015
Sider: 300
Kilde: Leseeksemplar
Fyttigrisen for en spennende bok!! Denne slukte jeg på to kvelder, og så ut som en fisk på land der jeg satt og leste med øyne på stilk og måpende munn.
Dystopi er ikke lenger et skjellsord for meg, for selv om handlingen er satt i en ødelagt og virkelighetsfjern verden, er romanen velskrevet og troverdig med en heftig intensitet.
Handlingen er delt i to med fem års mellomrom. De to sekvensene utfyller hverandre på en måte som får leseren til å koble sammen begivenhetene og nærme seg sakens kjerne med et frydefullt grøss.
Kan en gal mann bli enda galere?
Settingen er raskt forklart, uten å røpe noe: Verden går bananas, "Problemet" er at folk begynner å plutselig og helt umotivert å ta livet av seg, på de mest brutale måter. Etterhvert skjønner de at dette skjer etter de har sett noe. Dette "noe" får vi aldri vite hva er, det angriper ikke, men ser du det er du solgt. Derfor begynner folk å sperre seg inne, blende vinduer og dører og ikke minst sine egne øyne.
Livet blir selvfølgelig håpløst komplisert for Malorie som må tvinge vekk frykten og finne ut av hvordan hun skal overleve. Handlingen føles veldig realistisk, og når en etterhvert begynner å føle på kroppen hvordan det er å aldri kunne se faren, som muligens lusker rett ved deg, begynner det virkelig å bli creepy.
Så kjente hun en brennende, lammende frykt. Ikke den frykten en kvinne kjenner når hun kjører med svartmalt frontrute, men den frykten som slår henne når hun har bind for øynene og plutselig vet at det er en til i rommet.
Lukk øynene er en dystopi med karakter, en actionfyllt og dramatisk skildring av en virkelighet som er fjern fra den vi lever i, i dag. Eller er den det? Vi vet jo ikke hva det er som skal ta rotta på menneskeheten, så hvorfor ikke?
Selv om du ikke leser "sånne" bøker anbefaler jeg deg
på det sterkeste å lese denne!