Uten personlig ansvar av Lena Andersson

Denne søndagens smakebit hos Flukten fra virkeligheten, er fra den svenske forfatteren Lena Anderssons nylig utgitte bok Uten personlig ansvar. Kanskje de svenske bokelskerne som leser dette allerede har lest boken? Av det jeg har fått med meg av omtaler, ser jeg at jeg ikke er helt på bølgelengde med den gjengse meningen om boken.

Husker du Ester Nilsson? Vi ble kjent med henne i Rettsstridig forføyning, som kom ut i fjor. Årets bok er en oppfølger til den forrige, hvor vi fem år etter affæren med Hugo Rask følger Ester i et nytt følelsesmessig kaos.

Fra bakpå boken:
Fem år etter relasjonen til Hugo Rask treffer Ester Nilsson skuespilleren Olof Sten, og allerede ved det første møtet kjenner hun kroppens sitrende reaksjon: Hun er i ferd med å forelske seg hodestups. Nok en gang. Olof skjuler ikke det faktum at han er gift med Ebba Silfversköld, men begynner allikevel å treffe Ester. De innleder et forhold som egentlig ikke er noe forhold, i hvert fall ikke slik Olof ser det. For han er jo gift og har ingen planer om å forlate Ebba. Men hva gjør han sammen med Ester da?



Egentlig kunne jeg kopiert min egen omtale av hennes forrige bok, og bare byttet ut Hugo Rask med Olof Sten. Likte du den første boken godt, vil jeg anbefale deg også å lese denne, for her er virkelig mer av det samme.

Språket er det samme kronglete, akademiske språket med mange vanskelige ord som vi ikke bruker i dagligtale; syntaks, gestaltningen, demarkasjonslinjen, allitterasjon og indolens for å gi noen eksempler. Mange setninger måtte jeg lese flere ganger for at de skulle gi mening, selv om jeg skjønte alle ordene. For meg er sånt bare irriterende, (på linje med syngedamer som kler seg halvnakne for at vi ikke skal merke at de ikke kan synge...)

Karakteren Ester, ja jeg kaller henne en karakter for noe så oppkonstruert som henne skal en lete lenge etter. Det er ingen kvinner som oppfører seg sånn som hun gjør, så jeg finner alt hun tenker, sier og gjør lite troverdig.

Når Ester forelsker seg forventer hun at den utkårede skal skille seg fra sin kone med en gang. Han er tydelig på at det kommer han ikke til å gjøre, men Ester overtolker alt han sier, og ikke sier, dithen at han kommer til å skille seg til fordel for henne, ganske snart.

  Gifte menn kan jo ikke gi deg det du lengter etter. 
  Du gir meg en hel del av det. Når du først gir.
  Men det er jo ikke nok for deg.
  Selvfølgelig ikke, siden jeg vil ha et ordentlig forhold med den jeg elsker.
  Men det er jo det gifte menn ikke kan gi deg.
  Ingen av mennene jeg har villet ha, har vært katolikker. 

Det er et hendelsesforløp i romanen som driver oss gjennom årstidene, men handlingen dreier seg kun om Esters tolkning av Olof. Hun er egentlig ikke lei seg, bare veldig beregnende og eiesyk, og mot slutten omtaler hun Olof som en "satsing". Det er nok min fordømming av Esters oppførsel som gjør at jeg aldri føler forelskelsen eller smerten hennes, kun hennes frustrasjon over at hun ikke får viljen sin.

Hvis du vil ta en titt på VGs anmeldelse vil du se at  jeg er langt fra enig i Knut Faldbakken sine tanker om romanen. Jeg så aldri på Ester som intelligent, begavet og oppegående. Dagens Næringsliv har også en omtale av boken, og det har NRK også. Ser frem til å lese hva bokbloggerne synes om boken!