Fugletribunalet på Det Norske Teatret

Bilde lånt fra DNT

Fugletribunalet er bygget på en Agnes Ravatn sin roman fra 2013. Jeg var begeistret for boken, og gikk i spinn da jeg så at stykket skulle settes opp på Det Norske Teatret. Oslo er heldigvis bare en kort flytur unna, og siden jeg var så heldig å få med meg min greie mamma, ble dette en uforglemmelig helg.

Kort fortalt handler stykket om Allis som er en tv-personlighet som har dummet seg ut så det synger etter. Hun rømmer fra mannen som har blitt en eksmann, fra jobben og livet sitt, og får en stilling langt ute på landet hos einstøingen Sigurd Bagge. Her skal hun passe hus og hage og lage mat til hans kone kommer tilbake. Spørsmålene rundt denne fraværende konen begynner snart å melde seg, og det viser seg at også Sigurd har ting å skjule.

Det er fem skuespillere med i stykket, de to menneskene det handler om, og tre fugler. Fuglene har flotte kostymer, et hode og en vinge, begge deler veldig livaktige. Når Allis tenker, føler eller snakker med seg selv, er det disse fuglene hun kommuniserer med, og det gjør all grublingen ganske så konkret for oss tilskuere.
Marie Blokhus, som vi kjenner fra tv-serien Side om side, gjør en formidabel jobb som Allis. Hun byr virkelig på hele seg, bokstavelig talt, siden hun det meste av forestillingen er mer eller mindre avkledd.

Stykket har noe utpreget erotisk over seg som jeg ikke husker fra boken, og jeg syntes denne minimale silkekjolen var mer forstyrrende enn forklarende.

Niklas Gundersen som spilte Bagge gjorde også en god figur. Han leet ikke på smilemuskelen en eneste gang, og var så pass uberegnelig i sin oppførsel at jeg aldri følte meg trygg.

Frode Winther som jeg kjenner fra DnS spilte kongeørn. Det er han som illustrerer Allis sine seksuelle lyster og den erotiske spenningen som ligger mellom Allis og Sigurd. Det er bare å holde seg fast, for han har det som skal til.

Dette er ikke et lystig stykke, noe bildet over illustrerer. Både mamma og jeg trengte litt tid på å fordøye det vi hadde sett. At det er bra teater er det ikke tvil om, så jeg anbefaler deg å gå å se det hvis du har muligheten.

Elliken hadde gåsehud da hun så stykket, noe jeg kan bekrefte at også jeg fikk. Er det flere som har skrevet om stykket, legg gjerne inn link i kommentarfeltet!