Etter å ha lest Pepperkakehuset av Carin Gerhardsen, bestilte jeg sporenstreks bok nummer to i denne serien, som nå er oppe i 8 bøker. Kun de 4 første er oversatt til norsk, men vi kan jo håpe at de siste bøkene også kommer på norsk i nærmeste fremtid, ellers må jeg prøve meg på svensk for første gang.
![]()
Forlaget om handlingen:
Hanna på tre år våkner en morgen og oppdager at hun er helt alene i leiligheten. Hun vet at pappa er i et land langt borte, og hun tror at mamma har tatt med seg hennes nye lillebror og flyttet ut. For leiligheten er låst. Hanna er innestengt og helt alene.
Petra Westman ved Hammarby politistasjon i Stockholm er på en tidlig joggetur da hun oppdager et spedbarn i et kratt. Det er svært medtatt. En skadet barnevogn ligger er stykke unna. Rett etterpå blir en død kvinne oppdaget. Hun har ingen identitetstegn på seg.
En sekstenårig pike med vanskelige familieforhold blir funnet kvalt om bord på båten som går til Finland.
Politiet forstår – etter at det er gått lang tid – at det er en slags sammenheng mellom disse tre sakene. Men interne problemer og tragedier ved politistasjonen gjør at arbeidet ikke flyter som det skal. Og vesle Hanna er fortsatt innelåst og alene. Hvem finner henne først?
Forventningene var i overkant store da jeg begynte å lese Tampen brenner, men heldigvis ble jeg ikke skuffet. Boken er skrevet i det samme lette språket som Pepperkakehuset, og de mange handlingsforløpene gjorde at den har gjennomgående høyt tempo. På tross av de mange skjebnene som ble presentert, var det ikke vanskelig å følge handlingen.
Det var vanskelig å se for seg et bleiebarn som er så frempå som Hanna blir beskrevet, men etter litt tid i handlingen ble også dette troverdig. Etterhvert greier hun å få kontakt med en tilfeldig på telefonen, som begynner å lete etter Hanna. Samtidig er det en ekling som nærmer seg henne, og jakten på å nå frem først er i gang.
Elise er søsteren til Jennifer som ble drept på båten. Hun vikler seg inn i sitt eget mareritt som senere skal vise seg å ha med søsterens drap å gjøre. Disse to kommer fra et alkoholisert hjem, og omstendighetene rundt dette gir en troverdig forklaring for hvorfor dette søskenparet oppfører seg sånn som de gjør.
Men ordene forsvant i det tomme intet. Elise, som bare skulle løftet hånden i en hilsen og gått, sto som fastfrosset med åpen munn og kunne ikke rive blikket fra mannen, og Jocke så forakten i farens øyne da de åt henne opp fra topp til tå, èn kroppsdel av gangen.
Er du ikke død, ditt satans lille ludder? hveste han med fråden skummende i munnvikene.
Først da slapp trollbindingen, og hun sprang alt hun kunne nedover trappen.
Den personlige hendelsen som skjedde med Petra i forrige bok fikk sin avklaring, men ble ikke helt og holdent begravet. Mot slutten av denne boken bryter visse konsekvenser seg gjennom som en bombe, og Petra må stå frem og fortelle sjefen sin hva som hendte den gangen.
Den personlige historien til Conny Sjøberg er noe tonet ned i denne boken, siden konen Åsa er på besøk til sine foreldre med alle fem barna. Han sliter allikevel med mareritt som inbefatter en dame som var involvert i forrige mordsak. Det eneste jeg kan sette fingeren på med denne kriminalen er den aller siste siden, den hadde jeg revet ut hadde det vært min bok. Fortsettelse følger nok i neste bok som ble hentet på biblioteket i dag.
Har du lyst å lese en kriminalserie som begynner godt i første bok, og som tar helt av i andre, ja da er det bare å spore opp Carin Gerhardsen sin Hammarbyserie!
Hanna på tre år våkner en morgen og oppdager at hun er helt alene i leiligheten. Hun vet at pappa er i et land langt borte, og hun tror at mamma har tatt med seg hennes nye lillebror og flyttet ut. For leiligheten er låst. Hanna er innestengt og helt alene.
Petra Westman ved Hammarby politistasjon i Stockholm er på en tidlig joggetur da hun oppdager et spedbarn i et kratt. Det er svært medtatt. En skadet barnevogn ligger er stykke unna. Rett etterpå blir en død kvinne oppdaget. Hun har ingen identitetstegn på seg.
En sekstenårig pike med vanskelige familieforhold blir funnet kvalt om bord på båten som går til Finland.
Politiet forstår – etter at det er gått lang tid – at det er en slags sammenheng mellom disse tre sakene. Men interne problemer og tragedier ved politistasjonen gjør at arbeidet ikke flyter som det skal. Og vesle Hanna er fortsatt innelåst og alene. Hvem finner henne først?
Forventningene var i overkant store da jeg begynte å lese Tampen brenner, men heldigvis ble jeg ikke skuffet. Boken er skrevet i det samme lette språket som Pepperkakehuset, og de mange handlingsforløpene gjorde at den har gjennomgående høyt tempo. På tross av de mange skjebnene som ble presentert, var det ikke vanskelig å følge handlingen.
Det var vanskelig å se for seg et bleiebarn som er så frempå som Hanna blir beskrevet, men etter litt tid i handlingen ble også dette troverdig. Etterhvert greier hun å få kontakt med en tilfeldig på telefonen, som begynner å lete etter Hanna. Samtidig er det en ekling som nærmer seg henne, og jakten på å nå frem først er i gang.
Elise er søsteren til Jennifer som ble drept på båten. Hun vikler seg inn i sitt eget mareritt som senere skal vise seg å ha med søsterens drap å gjøre. Disse to kommer fra et alkoholisert hjem, og omstendighetene rundt dette gir en troverdig forklaring for hvorfor dette søskenparet oppfører seg sånn som de gjør.
Men ordene forsvant i det tomme intet. Elise, som bare skulle løftet hånden i en hilsen og gått, sto som fastfrosset med åpen munn og kunne ikke rive blikket fra mannen, og Jocke så forakten i farens øyne da de åt henne opp fra topp til tå, èn kroppsdel av gangen.
Er du ikke død, ditt satans lille ludder? hveste han med fråden skummende i munnvikene.
Først da slapp trollbindingen, og hun sprang alt hun kunne nedover trappen.
Den personlige hendelsen som skjedde med Petra i forrige bok fikk sin avklaring, men ble ikke helt og holdent begravet. Mot slutten av denne boken bryter visse konsekvenser seg gjennom som en bombe, og Petra må stå frem og fortelle sjefen sin hva som hendte den gangen.
Den personlige historien til Conny Sjøberg er noe tonet ned i denne boken, siden konen Åsa er på besøk til sine foreldre med alle fem barna. Han sliter allikevel med mareritt som inbefatter en dame som var involvert i forrige mordsak. Det eneste jeg kan sette fingeren på med denne kriminalen er den aller siste siden, den hadde jeg revet ut hadde det vært min bok. Fortsettelse følger nok i neste bok som ble hentet på biblioteket i dag.
Har du lyst å lese en kriminalserie som begynner godt i første bok, og som tar helt av i andre, ja da er det bare å spore opp Carin Gerhardsen sin Hammarbyserie!
Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2009
Sider: 365
Kilde: Biblioteket