Her går det unna! Krimserien til Carin Gerhardsen er noe av det bedre jeg har lest på lenge, og jeg har på kort tid blitt litt av en fan.
![]()
Forlaget om handlingen:
To små barn og deres filippinske mor blir funnet brutalt drept i sitt hjem. Barnefaren peker seg ut som en mulig drapsmann. Han er førtidspensjonert og lever et temmelig ensomt liv i Södermalm i Stockholm.
Men etterforskerne Conny Sjöberg og Petra Westman i Hammarby politidistrikt er ikke sikre i sin sak og sliter med å få et gjennombrudd i etterforskningen. Samtidig får de en ny og stor sak i fanget. Mens Petra grubler og har problem med å holde fokus, tror Conny Sjöberg de kan finne motivet til trippeldrapet i familiens fortid.
Etter å ha lest Pepperkakehuset og Tampen brenner var jeg ikke sen om å skaffe meg bok nummer tre i Hammarbyserien. Dette her er krim på sitt aller beste og jeg fryder meg over alt fra persongalleriet, stemninger, konflikter og ikke minst den litt fordekte måten hun skriver på.
Når det gjelder historiene til Petra Westman og sjefen sjøl Conni Sjøberg, så fortsetter de der de slapp i forrige bok. Sjøberg finner ut enda litt mer om den merkelige oppførselen til sin mor, og kommer til bunns i ting som dukket opp i forrige bok. Petra Westman får avklart forhold som har pågått over de to første bøkene, og godt er det at hun og Jamal blir venner igjen.
Handlingen er kronologisk, men vi hører fra flere stemmer, hvorav en av dem til og med er todelt. I disse kapitlene avdekkes det på en genial måte, hvem det er som snakker, og det ga meg frydefulle grøss når enkelte detaljer demret for meg. Nettet snører seg etterhvert tett, og jeg bare fornemmer hvem som er morderen, uten å greie å peke en finger mot ham, før jeg får ham presentert.
Side 259: Hun så på ham med plutselig kulde i blikket, og med stor beherskelse tok hun slangen ut av munnen før hun svarte.
Måten Gerhardsen skriver på gjør at det er utvikling i teksten hele tiden. Etterforskerne går ikke gjennom de samme tingene på nytt og på nytt, sånn som i mange kriminaler. Her er mye dramatikk, en fremdrift og en nerve som ikke er sann. Da jeg leste de siste 50 sidene klamret jeg meg til boken. Vi fikk avklaringer på ting som ble introdusert i den første og andre boken, samtidig som noe ble beholdt til neste bok. Død manns hånd, som er den fjerde boken i serien er bestilt på biblioteket, og kommer til å gå foran alle de andre godbitene jeg har klar i hyllen.
To små barn og deres filippinske mor blir funnet brutalt drept i sitt hjem. Barnefaren peker seg ut som en mulig drapsmann. Han er førtidspensjonert og lever et temmelig ensomt liv i Södermalm i Stockholm.
Men etterforskerne Conny Sjöberg og Petra Westman i Hammarby politidistrikt er ikke sikre i sin sak og sliter med å få et gjennombrudd i etterforskningen. Samtidig får de en ny og stor sak i fanget. Mens Petra grubler og har problem med å holde fokus, tror Conny Sjöberg de kan finne motivet til trippeldrapet i familiens fortid.
Etter å ha lest Pepperkakehuset og Tampen brenner var jeg ikke sen om å skaffe meg bok nummer tre i Hammarbyserien. Dette her er krim på sitt aller beste og jeg fryder meg over alt fra persongalleriet, stemninger, konflikter og ikke minst den litt fordekte måten hun skriver på.
Når det gjelder historiene til Petra Westman og sjefen sjøl Conni Sjøberg, så fortsetter de der de slapp i forrige bok. Sjøberg finner ut enda litt mer om den merkelige oppførselen til sin mor, og kommer til bunns i ting som dukket opp i forrige bok. Petra Westman får avklart forhold som har pågått over de to første bøkene, og godt er det at hun og Jamal blir venner igjen.
Handlingen er kronologisk, men vi hører fra flere stemmer, hvorav en av dem til og med er todelt. I disse kapitlene avdekkes det på en genial måte, hvem det er som snakker, og det ga meg frydefulle grøss når enkelte detaljer demret for meg. Nettet snører seg etterhvert tett, og jeg bare fornemmer hvem som er morderen, uten å greie å peke en finger mot ham, før jeg får ham presentert.
Side 259: Hun så på ham med plutselig kulde i blikket, og med stor beherskelse tok hun slangen ut av munnen før hun svarte.
Måten Gerhardsen skriver på gjør at det er utvikling i teksten hele tiden. Etterforskerne går ikke gjennom de samme tingene på nytt og på nytt, sånn som i mange kriminaler. Her er mye dramatikk, en fremdrift og en nerve som ikke er sann. Da jeg leste de siste 50 sidene klamret jeg meg til boken. Vi fikk avklaringer på ting som ble introdusert i den første og andre boken, samtidig som noe ble beholdt til neste bok. Død manns hånd, som er den fjerde boken i serien er bestilt på biblioteket, og kommer til å gå foran alle de andre godbitene jeg har klar i hyllen.
Liker du krim som holder deg fengslet til langt over leggetid,
så anbefaler jeg deg å lese Byssan lull.
Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2011
Sider: 318
Kilde: Biblioteket