Piken på toget av Paula Hawkins - hørt og lest før sommerferien

Lydboken er lest inn av ikke mindre enn tre stykker. Runa Eilertsen har en vidunderlig sensuell stemme, som jeg setter stor pris på, og også Bodil Vidnes-Kopperud har jeg bitt meg merke i tidligere som en det er godt å høre på. Hilde N.Martinsen har jeg ikke hørt lese før, men også hun leste på en måte jeg satt pris på.
Boken er tydelig merket med hvem av de tre damene Rachel, Megan eller Anna som snakker. I lydbokversjonen har hver av damene fått sin egen stemme, så det gjør det lett for lytteren å skille fra hverandre hvem det er som snakker, men jeg hadde allikevel litt problemer med å følge med på lydboken da jeg var ute og gikk tur. Da var det godt å sette seg ned med boken, og få orden på karakterene.

Handlingen er egentlig ikke innfløkt, men kan virke litt forvirrende i begynnelsen, siden Jess og Jason egentlig ikke heter det. Rachel og Megan sine liv har egentlig ikke noe med hverandre å gjøre, men de blir knyttet sammen via det tredje paret Tom og Anna. Vi hører fra damene vekselvis, men Megans stemme ligger litt lenger tilbake i tid, og er egentlig forklarende for det som skjer i "nåtid".

Rachel er en dame hvor livet har rast sammen for lenge siden. Hun nærer en kjærlighetssorg som burde ha gått over for lenge siden, hun drikker alt, alt for mye, og bor på et rom hos en venninne. Denne boken er god medisin for den som kunne trenge å drikke litt mindre :)

Samtidig blir vi kjent med Megan 29 år, tidligere gallerieier men nå arbeidsløs. Hun er gift med Scott. Hun har også problemer å stri med, og begynner å gå til psykolog for å få hjelp.

Sjåføren la seg på hornet og ropte et eller annet etter meg. Jeg fikk åndenød og hjertebank, og ble dårlig i magen slik man blir når man har tatt en pille og er på vei opp fra dypet, og det støtet av adrenalin som gjør deg kvalm og oppstemt og redd på en gang. 

dette er også Megan:
Vanligvis later jeg som om jeg er hyggelig, men denne morgenen føler jeg meg ekte, som meg selv. Jeg føler meg høy, nesten som om jeg er rusa, og jeg kunne ikke ha vært hyggelig om jeg hadde prøvd engang. 

Karakteroppbyggingen er det ingenting å si på, selv om det ikke er noe som føles gjenkjennende i noen av karakterene, og jeg knapt liker dem, så får de etterhvert kjøtt på beina, så jeg greier å skille dem fra hverandre. De mange beskrivelsene av følelseslivet til disse jentene, gjør at spenningen i romanen ikke tar helt av. Språket er lettlest, med et snev av humor, selv om det ikke er mye å le av i handlingen. Begivenhetene begynner etterhvert å ta andre vendinger enn de jeg hadde forventet, og sånt liker jeg.

Piken på toget er absolutt engasjerende, men på andre måter enn det en forventer av en psykologisk thriller. Vi får historien til Megan og Rachel delvis i tilbakeblikk, og etterhvert som karakterene og handlingen blir tydeligere, begynte spenningsmomentet å ta seg opp. Utover i boken vris fokus, og karakterene viser seg å være annerledes enn det en først hadde trodd.

Denne thrilleren er i aller høyeste grad nervepirrende, og til tider var jeg borte fra denne verden da jeg leste. Anbefales på det varmeste!


Har du kjørt tog i England har du nok sett disse lange smale bakhagene som strekker seg fra hus i rekke og ned mot toglinjen som passerer rett utenfor gjerdet. Du har sikkert også blitt stående å vente på signal..... Dette er bakgrunnsteppet for historien, og noe jeg hadde stor glede av. Om en uke reiser jeg til England og tog er vårt foretrukne fremkomstmiddel, lurer på hva vi får se....