Jeg har lest Redd barna av Tiril Broch Aakre

Denne lille romanen på bare 128 sider ble bestilt på eBokBib for noen uker siden. Derfor viste jeg ikke helt hva jeg gikk til da jeg satt meg ned for å lese den. Glad er jeg for det, for litt av nerven lå i at handlingen utfoldet seg litt etter litt.

Redd barna handler om Tanja og Paul som har vært gift i 20 år. En markering av dette planlegges, men siden Tanja sliter med å være seg selv, er det Paul som står for organiseringen. Familien har tre barn, men Ida er død for et halvt år siden, så det er de to små som er tilstede i hverdagslivet til familien.
Når Paul er bortreist på legekonferanse får Tanja en telefon fra fengselet, hvorpå hun blir spurt om hun vet hvor broren hennes Mikael har blitt utav. Det vet hun ikke, men blir ikke overrasket når han dukker opp senere på dagen.
Ute snør det, romanen er preget av all denne snøen som gjør livet vanskelig for Tanja. Ikke tør hun kjøre bil heller, og rundt seg hjemme har hun taktekkere som holder på å skifte takstein.
Handlingen er kronologisk og satt til nåtid, hvor vi er i en innlandsbygd i Norge, og en slalombakke har fått en bit av handlingen.


Romanen er spunnet sammen av mange små nervetråder, på en måte som holdt meg fengslet til boken helt til den var lest ferdig.

Forfatteren bruker henvisninger til Sisyfos og andre filosofer, og tegner fine bilder som skildrer følelsene og tankesettet til Tanja. Hun gjør den på en briljant måte, som jeg ofte kjenner meg igjen i. Tanja sliter med å være enkel og vanlig. Hun beundrer barna som hun ser er naturlig og normal, og savner det å være levende. Hun er redd for å bli hjelpeløs igjen, og er derfor sammenbitt og  tydelig i sin ytre framtoning, og trives dårlig med å ta imot en utstrakt hånd.

Jeg likte godt boken og spesielt måten hun på en hverdagslig og behersket måte utforsker sorg og savn og det å miste meningen med livet litt av syne.  Dette er en god kandidat til Bokbloggerprisen 2015 som anbefales på det varmeste!