Denne serien på fire bøker fra Napoli, kommer ut på norsk i rask rekkefølge. Første bok Mi briljante venninne kom i vår, mens bok nummer to som på nynorsk heter Historia om det nye namnet kommer ut her til lands i oktober. Da jeg var i England i sommer snublet jeg over den engelske versjonen, og greide ikke dy meg for å lese den på engelsk i stedet for nynorsk denne gangen.
![]()
Det er fremdeles venninnene Lila Cerullo og Elena Greco det handler om. De er nå 16 år, Elena studerer mens skomakerdatteren Lila gifter seg med Stefano Carracci. Det går ikke så veldig bra med noen av dem, og de liker seg ikke når de ikke er sammen. Elena er ensom og føler seg mislykket, nå når Lila er "voksen" og har fått egen leilighet med badekar og telefon. Hun er forelsket i Nino, men han er ikke et godt parti og hun vet at det er Antonio hun bør gifte seg med.
Atmosfæren i Napoli på 60-tallet er anspent, her er mye trakassering og hykleri, og mafiaen er sterk. Det er viktig å ha kontakter og å holde seg inne med de rette personene. Det diskuteres mye og aggressivt om politikk og om fascistene skal få komme til makten igjen. Til og med på skolen får Lenù skriv om politiske spørsmål hun må ta stilling til.
Jentene har fortsatt de særegne personlighetene sine. Lila er et utpreget konkurransemenneske, hun er lynende skarp men sta, egen og vanskelig, og til tider ond, og det er kun Elenas uendelige tålmodighet og evne til å tilgi som gjør at de holder sammen. Vennskapet opplever dramatiske brudd, og det første kommer når Elena er invitert hjem til en av professorene sine på fest. Lina blir med, og for første gang er det Elena som får all oppmerksomheten. På denne festen ser jentene at Nino er sammen med datteren til professoren, og forelskelsen til Elena forsterker seg.
Sommeren etter reiser Elena sammen med den gifte og gravide Pinuccia, Lina som også er gift og moren hennes til et lite sted på øyen Ischia, i tre uker for å slappe av. Intrigene jentene imellom hardner til ettersom det kommer noen gutter inn i bildet. Stemningen blir tens og anstrengt, og Elena blir satt ut av at de gifte jentene ikke oppfører seg i henhold til sin rang og status.
Det er nesten litt for banalt å ramse opp hendelser fra romanen, for det er ikke de ytre linjene som gjør denne romanen stor. Alle karakterene utfordrer hverandres meninger på en vidunderlig måte, og valg av ord, toneleie og dialekter får en stor plass. Det italienske språket er unikt i så måte, det har flere dialekter, som brukes på tvers av stand og geografisk plassering. Dialektene indikerer følelser mer enn landsdel, og kan variere ut i fra hvor følelsesladet personen som snakker er.
I den første boken hadde Lila og Elena det samme fattigslige utgangspunktet i livet. Nå er Lila "rik" og nyter sin status som gift, mens Elena som fremdeles studerer er en fattig, hjemmeboende datter. Lila er fremdeles den onde mens flittige Elena, er den som styres av sin samvittighet og gode oppdragelse og gjør alt riktig - disse forskjellene duker for kontroverser.
Lesingen fløt veldig lett. Språket er fantastisk bra, den engelske oversettelsen lot meg beholde den italienske stemningen. Nå kjente jeg jo karakterene, så det gikk raskt å komme inn i handlingen. Denne gangen var jeg forberedt på at slutten kommer om to bøker. Bok nummer II ble avrundet på en herlig måte, med passe mengde avklaringer og håp for videre spenning.
Atmosfæren i Napoli på 60-tallet er anspent, her er mye trakassering og hykleri, og mafiaen er sterk. Det er viktig å ha kontakter og å holde seg inne med de rette personene. Det diskuteres mye og aggressivt om politikk og om fascistene skal få komme til makten igjen. Til og med på skolen får Lenù skriv om politiske spørsmål hun må ta stilling til.
Jentene har fortsatt de særegne personlighetene sine. Lila er et utpreget konkurransemenneske, hun er lynende skarp men sta, egen og vanskelig, og til tider ond, og det er kun Elenas uendelige tålmodighet og evne til å tilgi som gjør at de holder sammen. Vennskapet opplever dramatiske brudd, og det første kommer når Elena er invitert hjem til en av professorene sine på fest. Lina blir med, og for første gang er det Elena som får all oppmerksomheten. På denne festen ser jentene at Nino er sammen med datteren til professoren, og forelskelsen til Elena forsterker seg.
Sommeren etter reiser Elena sammen med den gifte og gravide Pinuccia, Lina som også er gift og moren hennes til et lite sted på øyen Ischia, i tre uker for å slappe av. Intrigene jentene imellom hardner til ettersom det kommer noen gutter inn i bildet. Stemningen blir tens og anstrengt, og Elena blir satt ut av at de gifte jentene ikke oppfører seg i henhold til sin rang og status.
Det er nesten litt for banalt å ramse opp hendelser fra romanen, for det er ikke de ytre linjene som gjør denne romanen stor. Alle karakterene utfordrer hverandres meninger på en vidunderlig måte, og valg av ord, toneleie og dialekter får en stor plass. Det italienske språket er unikt i så måte, det har flere dialekter, som brukes på tvers av stand og geografisk plassering. Dialektene indikerer følelser mer enn landsdel, og kan variere ut i fra hvor følelsesladet personen som snakker er.
I den første boken hadde Lila og Elena det samme fattigslige utgangspunktet i livet. Nå er Lila "rik" og nyter sin status som gift, mens Elena som fremdeles studerer er en fattig, hjemmeboende datter. Lila er fremdeles den onde mens flittige Elena, er den som styres av sin samvittighet og gode oppdragelse og gjør alt riktig - disse forskjellene duker for kontroverser.
Lesingen fløt veldig lett. Språket er fantastisk bra, den engelske oversettelsen lot meg beholde den italienske stemningen. Nå kjente jeg jo karakterene, så det gikk raskt å komme inn i handlingen. Denne gangen var jeg forberedt på at slutten kommer om to bøker. Bok nummer II ble avrundet på en herlig måte, med passe mengde avklaringer og håp for videre spenning.
Til alle dere som venter på den norske oversettelsen, gled dere!
Jeg likte denne her mye bedre enn den første :)