Fotturar i Norge var en "snakkis" på bokbloggtreffet, og etter å ha lest flere spennende bloggomtaler om boken, var det ingen vei utenom.
![]()
Forlaget om boken:
Gaute M. Sortlands nye kortprosasamling kretsar om kvardagen i alle fasettar, frå små, daglegdagse glimt til meir dramatiske hendingar av livsendrande karakter. Det handlar om einsemd og kjærleik, og familie, barn og om nye møte. Tekstane spenner frå små dikt via lengre anekdotar og forteljingar og til kartlegging av heile livsløp. Felles for alle tekstane er den gjenkjennelege vekslinga mellom melankoli og humor som pregar forfattarskapen hans.
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2015
Sider: 93
Kilde: Lånt på biblioteket
Denne lille boken på knappe hundre sider inneholder et knippe fortellinger, på alt fra en halv til fire-fem sider. Tekstene handler ikke så mye om å gå på tur som tittelen kanskje hentyder, for Fotturar i Norge er ikke det det ser ut til å være. Hovedperson eller jeg-stemme er ny i hver fortelling, og Fotturar i Norge kan være en person, en hjemmelaget snaps, en klump leire, en sneglegift eller en lærer i den videregående skolen.
Først undret jeg meg, så begynte det å rykke litt i munnvikene, og etter noen få noveller begynte jeg og fryde meg over det jeg leste. Tekstene føles ikke oppkonstruert på noe vis, selv om en del av scenarioene er ganske spesielle. Hver tekst forteller sin egen historie, noen er overveldende mens andre er uventet alvorlige.
Fotturar i Norge er en bok med karakter, en som skiller seg ut med sin fremførelse. Den er skrevet i en vakkert språk, og er givende å lese. Anbefales gjerne videre, og er en klar kandidat til bokbloggprisen 2015.
Andre bokbloggere om boken: Artemisia, Moshonista og Groskro
Gaute M. Sortlands nye kortprosasamling kretsar om kvardagen i alle fasettar, frå små, daglegdagse glimt til meir dramatiske hendingar av livsendrande karakter. Det handlar om einsemd og kjærleik, og familie, barn og om nye møte. Tekstane spenner frå små dikt via lengre anekdotar og forteljingar og til kartlegging av heile livsløp. Felles for alle tekstane er den gjenkjennelege vekslinga mellom melankoli og humor som pregar forfattarskapen hans.
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2015
Sider: 93
Kilde: Lånt på biblioteket
Denne lille boken på knappe hundre sider inneholder et knippe fortellinger, på alt fra en halv til fire-fem sider. Tekstene handler ikke så mye om å gå på tur som tittelen kanskje hentyder, for Fotturar i Norge er ikke det det ser ut til å være. Hovedperson eller jeg-stemme er ny i hver fortelling, og Fotturar i Norge kan være en person, en hjemmelaget snaps, en klump leire, en sneglegift eller en lærer i den videregående skolen.
Først undret jeg meg, så begynte det å rykke litt i munnvikene, og etter noen få noveller begynte jeg og fryde meg over det jeg leste. Tekstene føles ikke oppkonstruert på noe vis, selv om en del av scenarioene er ganske spesielle. Hver tekst forteller sin egen historie, noen er overveldende mens andre er uventet alvorlige.
Fotturar i Norge er en bok med karakter, en som skiller seg ut med sin fremførelse. Den er skrevet i en vakkert språk, og er givende å lese. Anbefales gjerne videre, og er en klar kandidat til bokbloggprisen 2015.
Andre bokbloggere om boken: Artemisia, Moshonista og Groskro